Ervin Kohn

Ervin Kohn er nestleder ved Antirasistisk Senter, og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo.

Skribent

EU-domstolen i Luxembourg har kommet med to dommer denne uken som dreier seg om arbeidsgivers rett til å si opp ansatte som bærer skaut. Den ene arbeidstageren fikk medhold. Den andre fikk det ikke. I dommen stadfestes arbeidsgivers rett til å holde seg med en generell kleskode i bedriften. Dommen sier videre at et slikt reglement kan inneholde forbud mot politiske, religiøse og filosofiske symboler. Hva bør problematiseres i forlengelsen av disse to dommene?

I Europa lever vi i liberale demokratier (stort sett). Rettsstater som respekterer de internasjonale menneskerettigheter. Hvordan vil disse dommene endre rammebetingelsene for våre samfunn? Dommene sier at det må være gode grunner for arbeidsgivere å innføre slike regler, og at det ikke er grunn god nok at noen kunder ikke liker en person med skaut. Hva er så gode grunner? Aner ikke.

På 1970-tallet var det en debatt om sikher med turban kunne kjøre taxi. Oslo Taxi hadde jo et uniformsreglement som ikke inkluderte turban. Inntil noen kom på den glimrende idé å justere uniformsreglementet. Det var ikke så vanskelig. Andre har klart tilsvarende.

Både i USA og Storbritannia har politiet og forsvaret både turban og hijab som uniformseffekter.

Vi hadde en debatt i 2011 om bruk av religiøse hodeplagg i politiet, aktorat og dommere. Blant andre gikk Ap inn for å forby dette (AUF var mot forbudet). Argumentet var kravet til nøytralitet. Behovet for nøytral uniform. Det er ingen tvil om at politi og domstol skal være nøytrale. Problemet er antagelsen at en person i gitte situasjoner IKKE er nøytral FORDI vedkommende tilhører en bestemt gruppe. Dette er gruppetenkning. Alle kan komme i situasjoner der man ikke er uhildet. Vanlig praksis i vårt samfunn er da at man flagger dette og en annen tar det oppdraget eller den saken. Dette gjelder alle fra statsråder og nedover.

Problemet er antagelsen at en person i gitte situasjoner IKKE er nøytral FORDI vedkommende tilhører en bestemt gruppe.

Er det forskjell på politikk og religion? Ja, det er det. Religion er ett av de fire forbudte diskrimineringsgrunnlag i både straffeloven og diskrimineringsloven. Vi har ikke lov å diskriminere på bakgrunn av 1) Hudfarge/ nasjonal- eller etnisk opprinnelse, 2) religion/livssyn, 3) nedsatt funksjonsevne eller 4) seksuell orientering. Politikk er ikke et av diskrimineringsgrunnlagene i vår lovgivning. Man kan med andre ord godt diskriminere på politisk grunnlag. Det var det frisør Hodne lærte etter at hun først påberopte seg retten til å klippe hvem hun ville i sin frisørsalong. Nei, det kunne hun ikke. Hun kunne ikke avvise en potensiell kunde som bar et skaut. Hun ville kunnet avvise en kunde som bar en parti-button med en rose. Hun kunne også ha avvist en potensiell kunde med et armbind med et hakekors. Til forskjell fra en person med et Happy Human-merke, symbolet til Human-Etisk Forbund, på jakkeslaget. Ateisme er et livssyn. Selv ikke på sørlandet eller vestlandet er det lov å diskriminere ateister.

Det Tredje Riket ble til etter et demokratisk valg. De tolv årene det eksisterte, 1933 – 1945, representerte Nazi-Tyskland det totale sivilisatoriske sammenbrudd. En sivilisasjon som gikk til grunne. Det er farlig å ta ting for gitt. I Norge i dag lever vi i et liberalt demokrati, en rettsstat, i fred med våre naboer, og de fleste i landet kjenner ikke noe annet. Det er ikke ufarlig å ta dette for gitt. Det er farlig å senke guarden i bokseringen. Vi må forsvare vår sivilisasjon med adekvate  virkemidler. Vi øker forsvarsbudsjettet til 2% de kommende årene. Vi må passe på vår rettsstat slik at våre lover er rettferdige, i tråd med de internasjonale menneskerettigheter og de konvensjoner vi har sluttet oss til. Vi må passe på at vi har en fri presse. Vi må hele tiden sørge for en god maktfordeling. Vi må sørge for rettssikkerheten til alle som oppholder seg i landet vårt.

Det er farlig å senke guarden i bokseringen.

Et kjennetegn på graden av sivilisasjon er hvordan samfunnet behandler sine minoriteter. Et samfunn der flertallet alltid bestemmer, er ikke nødvendigvis et godt samfunn for alle. Vi regulerer dette på ulikt vis. At vi har et representativt demokrati er én måte. At vi har en valgordning med utjevningsmandater er en annen. Domstolene, både nasjonale og internasjonale, kan tolke og avgjøre i saker der ulike lover/paragrafer støter sammen.

Det er ikke alltid at verken lovgiver, forvaltning eller domstoler fremmer demokrati eller sivilisasjon i sin gjøren og laden. Det tredje riket hadde båe lover og domstoler. Var de sivilisasjonsbyggende eller sivilisasjonsødeleggende? I 1935 kom både loven om beskyttelse av tysk blod og ære og Riksborgerloven. Den første gjorde det ulovlig for jødiske tyskere å gifte seg eller ha utenomekteskapelig omgang med ikke-jødiske tyskere. Riksborgerloven delte inn befolkningen i såkalte riksborgere og personer med tysk statstilhørighet. Kun riksborgere hadde fulle politiske rettigheter. Av alle sivilisasjonsnedbytende lover og forordninger var nok den merkeligste bestemmelsen om at asparges var en arisk grønnsak og således forbudt for jøder.

Noen vil nok reagere på at Nürnberglovene brukes som eksempel. Men det er nok fordi vi i dag vet hva resultatet ble til slutt. I 1935 visste man ikke hva framtiden ville bringe. Lovene gikk bare utover noen minoriteter. Og det ble bedre plass til majoritetsbefolkningen. Både på universitetene og i offentlig sektor etterhvert som jødiske studenter ble kastet ut og jøder ikke fikk lov å jobbe i offentlige stillinger. At et samfunn har lover og domstoler gjør det derfor ikke til en rettsstat. Og om det er en rettsstat betyr det ikke at det er en moralsk stat.

At et samfunn har lover og domstoler gjør det derfor ikke til en rettsstat. Og om det er en rettsstat betyr det ikke at det er en moralsk stat.

Dommen i Luxembourg som gir arbeidsgivere rett til å ha regler som forbyr religiøse plagg rammer kun minoriteter. Man har forsøkt å komme rundt diskrimineringsforbudet ved å inkludere religiøse symboler, som kors. Det lurer ingen, som ikke ønsker å bli lurt.

Om vi sier at lovtolkningen ikke er diskriminerende, så er den ihvertfall et angrep på mangfoldet. Den har slått et slag for ensrettingen og homogeniteten i det europeiske samfunn. Dommen har åpnet opp for de intolerante. De som ikke er komfortable med livssynsmessig eller etnisk annerledeshet. Hvorfor kan vi ikke se til de gode eksemplene som er sivilisasjonsbyggende fremfor de kreftene som synes annerledeshet og mangfold er skremmende og uønsket? Store virksomheter med mange kunder lykkes godt; IKEA, Norges Taxiforbund, Oslo Sporveier og Oslo Universitetssykehus, for å nevne bare noen. De har medarbeidere som bærer skaut og turban. Kvinnelige medarbeidere kan gå med både lange ermer og lange skjørt.

Sikkerhet er kanskje det eneste holdbare argument for å regulere religiøse/etniske klær/rekvisitter. At man ikke kan gå med en stor samekniv på restaurant i Oslo, selv om det er en integrert del av en kofte. At en sikh ikke kan få med seg en av de fem delene en sikh skal gå med, ombord på et fly, nemlig kniven.

Vi må stå imot kravet om å nekte sykepleiere å gå med skaut i Rogaland. Det er intolerant, fordomsfullt og sivilisasjonsnedbrytende.