15 år etter Obioras død må vi dessverre ta innover oss at flere liv har gått tapt som følge av konfrontasjoner med politiet.
Heidi Wittrup Djup
Ekstern Skribent
Heidi Wittrup Djup
Ekstern Skribent
Den 7. september 2006 ble Eugene Obiora (48) pågrepet av politiet under et besøk på NAV i Trondheim. Obduksjonen viste at den sannsynlige dødsårsaken var kvelning. Sivilombudsmannen rettet sterk kritikk mot politiet og uttalte at Norge brøt menneskerettighetene i forbindelse med politiets maktbruk. Året etter drapet, ble norsk politi kritisert av FNs torturkomité som reagerte på vold og etnisk diskriminering i politiet. Saken fikk ikke et rettslig etterspill for de involverte politibetjentene. Ingen ble dømt for drapet. Spesialenheten for politisaker henla saken åtte måneder senere. De etterlatte fikk erstatning i 2010, men tapet de har lidd vil aldri kunne bøtes på. Obiora selv fikk aldri se sine sønner vokse opp. Nylig markerte vi 15-årsdagen for Obioras død. Dette gav anledning til refleksjon rundt hvor vi er i dag, hva vi har lært og hva vi må ta med videre.
Politiets maktbruk må kontrolleres
I SVs inkluderingspolitiske utvalg ønsker vi mer åpenhet i saker som granskes av spesialenheten. Obiora-saken viser hvor viktig dette er. Selv om dødsfallet ikke utløste et strafferettslig ansvar, er det åpenbart at framtidige hendelser krever en langt mer kritisk granskning enn den spesialenheten viser seg i stand til å gjennomføre. Den sterke kritikken som både Sivilombudsmannen og FNs torturkomité fremmet i etterkant, understreker dette poenget. Vi mener det må sikres bedre kontroll med politiets maktbruk og virksomhet, samt rutiner som sikrer åpenhet og rettssikkerhet i forbindelse med granskninger. Dette vil øke sannsynligheten for at rettferdighet skjer, samt fremme legitimitet og tillit blant etterlatte og befolkningen.
Det trengs en helhetlig og koordinert innsats for å sørge for at politiets arbeid ikke vanskeliggjøres av at flere mennesker havner i kriser og faller utenfor i samfunnet
Det er viktig å se på hvordan etnisk diskriminering tilkjennegir seg i politiets maktbruk overfor minoriteter. Våren 2021 ble Trøndelag politidistrikt felt av Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN). Saken omhandlet en advokat som ble kontrollert ti ganger av politiet fra 2015 til 2020. LDN kom til at dette var langt hyppigere enn det som er tilfelle for befolkningen ellers og at vedkommende var blitt diskriminert. Det er positivt at politimester Nils Moe erkjenner at ingen skal kontrolleres på bakgrunn av etnisitet.
Samtidig er det vanskelig å avdekke eller forhindre dette så lenge det ikke er krav om atdenne typen hendelser loggføres og begrunnes. Politiet, med dets makt og myndighet, må underlegges større krav til etterprøvbarhet og bevisførsel. Dette er viktig for å sikre statistikk og kunnskap. Det er ikke den enkelte borgers ansvar å besørge at slike kontroller registreres. Dette er myndighetenes oppgave. SV har derfor programfestet at det må på plass en kvitteringsordning for å sikre større notoritet i tjenesten.
Forebyggende innsats må styrkes
15 år etter Obioras død må vi dessverre ta innover oss at flere liv har gått tapt som følge av konfrontasjoner med politiet. I desember 2020 døde en mann (39) i Bergen som følge av skudd fra politiet. For få uker siden ble en mann (34) skutt og drept av politiet i Sarpsborg. Sakene er ikke ferdig etterforsket og det er ikke kjent hva som var foranledningen eller hvilke etterspill de vil få. Dødsfallene synliggjør likevel hvilket krevende arbeid politiet er satt til å utføre. Politiet forvalter et vesentlig samfunnsoppdrag på vegne av befolkningens sikkerhet.
De vil tidvis bli satt i kritiske situasjoner. I ytterste konsekvens kan møtet med mennesker i desperate og vanskelige livssituasjoner, medføre tap av menneskeliv. For å redusere risikoen for dette, mener vi den tverretatlige forebyggende innsatsen må styrkes. Ett av våre forslag er å etablere politiråd i alle kommuner. Vi mener også at politiet skal være ubevæpnet med punktsikring med våpen på strategisk viktige steder, samt fremskutt lagring. Når det er sagt, er det viktig å ikke se politiets arbeid isolert fra andre samfunnsforhold.
De siste årene er det registrert en kraftig økning i antall politioppdrag hvor personer med alvorlig psykiske lidelser er involvert. Dette er tidvis krevende og risikofylte oppdrag. Det er urimelig å først skyve ansvaret for mennesker i vanskelige livssituasjoner over på politiet, for deretter å la politiet bære ansvaret alene når sakene får tragiske utfall. Når personer med alvorlige psykiske lidelser blir kasteballer i et system som ikke makter å hjelpe dem, påvirker dette hvilket press politiet settes under og hvilke situasjoner de må håndtere. Det forebyggende arbeidet avhenger derfor av styrket samhandling og tilstrekkelige ressurser hos politi, psykisk helsevern og kommunale tjenester.
Det trengs en helhetlig og koordinert innsats for å sørge for at politiets arbeid ikke vanskeliggjøres av at flere mennesker havner i kriser og faller utenfor i samfunnet. Skal vi skape et tryggere samfunn, må vi muliggjøre inkludering og integrering av mennesker uavhengig av bakgrunn, etnisitet eller fungering, og vi må sikre hjelp og behandling til dem som trenger at samfunnet er på deres side.
Heidi Wittrup Djup, Camilla Ahamath og Isis Sunniva DeLeon, SVs inkluderingspolitiske utvalg.
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.