7 aug 2017 | 

Breiviks soldater

Bak de juridiske spissfindighetene: Hva betyr nazimarsjen i Kristiansand?

Diskusjonen rundt nazistenes marsj i Kristiansand har så langt gått på juridiske spissfindigheter. Jeg vil her prøve å se litt nærmere på hva denne marsjen faktisk betyr.

En av de mange kuriøse tingene som dukket opp i forkant av demonstrasjonen var at den ble avholdt på olsok, «en dag som har spesiell betydning for nasjonalister» i henhold til flere nyhetskanaler. Ingen så ut til å se noen sammenheng i at det var første helga etter 22/7.

Det er liksom som om man kvier seg for å koble ABB opp mot noe som helst som skjer i Norge, han har blitt litt som Voldemort – unevnelig, noe uanstendig vi ikke vil snakke om.

Det er liksom som om man kvier seg for å koble ABB opp mot noe som helst som skjer i Norge, han har blitt litt som Voldemort – unevnelig, noe uanstendig vi ikke vil snakke om. Dette er merkelig, all den tid marsjen passer direkte inn i Anders Behring Breiviks tenkte plan for å tvinge offentligheten i kne. Selv om Nordiska motståndsrörelsen (NMR) nok vil prøve å knytte datoen opp mot Olsok og Olav den Hellige-tradisjonen, vil en slik årlig marsj for mange av oss bare bety én ting, nemlig en minnemarkering over massakren på Utøya med positivt fortegn.

Mye av skriveriene rundt Breivik har tatt for seg tankegangen han presenterte i manifestet «2083 – en europeisk uavhengighetserklæring». Der fokuserer han mest på islam og formelig drukner leseren i copy-paste-utklipp fra diverse antimuslimske bloggere. Siden har han dog stått åpent frem som nasjonalsosialist, med et uttalt ønske om å skape et nettverk blant likesinnede, både i fengsler rundt om i Europa og blant gatenazistene. I sine brev fra fengsel står han frem som en Hitler in spe, for også Hitler måtte jo tåle et par år bak murene mens han skrev Mein Kampf. Den mest interessante skriften som har tilkommet offentligheten er erklæringen han kom med i 2014, der han på sitt knotete vis utmaler en handlingsplan og sin nye ideologiske tankerekke.

Det er mye å ta tak i der. Etter sin åpningstale med forvirrede raseteoretiske utlegninger går han inn på sine krav, og hvem han ser for seg som forhandlingsledere for prosjekt Yggdrasil, det nye nasjonalsosialistiske «lebensraumet» han vil ha opprettet. Hans sak er nå nordisismen og den ariske/nordiske rases renhet, et element som har relativt liten plass i manifestet.

Det slående med dette brevet er at han ser på seg selv som i forhandlingsposisjon. Navnene han nevner er blant andre Erik Blücher og Nikolai Kvisler, to kjente norske nynazister. Han hevder å representere en nazistisk kampstyrke, og krever dialog med myndighetene om opprettelse av en etnisk ren stat, og truer med terror og forfølgelse av mediepersoner og andre om så ikke skjer.

Det var kampstyrken Breivik drømte om vi så vandre i Kristiansands gater, ute for å tvinge den ariske vilje ned på de svake.

Det er selvfølgelig ingen påviselig sammenheng mellom DNM og Breivik, for det første sitter Breivik på isolat og for det andre har DNM offentlig markert avstand fra angrepene på Utøya. Men rent symbolsk er det ikke til å komme forbi: Det var kampstyrken Breivik drømte om vi så vandre i Kristiansands gater, ute for å tvinge den ariske vilje ned på de svake. Filter nyheter har dokumentert at mange av de som marsjerte er tidligere dømte for grov politisk vold og bombeangrep mot motstandere, så vi vet de har gjennomføringsevne.

Jeg har tilbragt mye av sommeren med å lese Johan Borgen, både Espen Haavardholms utmerkede biografi og Lillelord-trilogien. Borgen, som satt på Grini under krigen, virker mektig aktuell i dagens norske diskurs. Hans snakk om de mørke kildene i samfunnet, om finborgerskapets manglende vilje til å snakke om problemer og til å se en annen vei, er skremmende aktuell på alle politiske fløyer.

Når vi ser på debatten rundt marsjen i Kristiansand ser vi først og fremst en spissborgerlig diskurs fra de «lune stuer» om hvorvidt dette var lovlig, samt en venstreside som virker merkelig handlingslammet. Ytringsfrihetsfundamentalistene vil hevde at dette er legale ytringer, selv om ordene «Knus homolobbyen» er grundig forklart på Motstandsbevegelsens egne hjemmesider: Et konkret ønske om både å undertrykke og utrydde homofili. Men, “homolobbyen” står også som en klar omskrivning av «jødelobbyen» og i forlengelse av den tanken, de kulturmarxistiske kreftene som feminiserer samfunnet for å svekke den hvite rase, untsoweiter. Nøyaktig det ABB prediker.

Når vi ser på debatten rundt marsjen i Kristiansand ser vi først og fremst en spissborgerlig diskurs fra de «lune stuer» om hvorvidt dette var lovlig, samt en venstreside som virker merkelig handlingslammet.

Dette er Breiviks soldater, enten de erklærer det åpent eller ikke. Dette er maktmiddelet som står klare til å bruke den grad av terror de finner nødvendig for å gjeninnføre et raserent Norden. Sett i den sammenhengen blir valget av dato nærmest en åpen tilslutning til Breiviks planer om en langsiktig terrorkampanje for å tvinge kulturradikalerne til forhandlingsbordet.

Spørsmålene rundt politiets oppførsel i denne saken er mange og vanskelige. I norsk media har dette fort kokt ned til en diskusjon om lovlighet, og justisministerns eneste utspill har vært å støtte politiet, samt å vise til en vag handlingsplan. Statsministeren sier på den ene siden i Kristiansand at hun frykter at nazistene vil kunne verve medlemmer i Norge, men både politimesteren i Tromsø og Fredrikstad har vært klare på at de ønsker nazistene velkomne til å marsjere i sine byer, om man skal tolke dem strengt.

Slike styrkemarkeringer er jo nettop nazistenes beste rekrutteringsmiddel, da det gir tastaturkrigerne i kommentarfeltet helter å følge, “ekte mannfolk”. Handlingens propaganda, som anarkistene kalte det under 1890-tallets terrorbølge mot diverse kongelige. Sett fra mitt perspektiv, som i og med at jeg skriver i denne bloggen står på lista over folk som skal utryddes konkret og fysisk, er dette skremmende.

Slike styrkemarkeringer er jo nettop nazistenes beste rekrutteringsmiddel, da det gir tastaturkrigerne i kommentarfeltet helter å følge, “ekte mannfolk”.

Spørsmålet vi som er på den antirasistiske sida bør spørre våre politikere er: Vil vi virkelig ha en årlig marsj til støtte for Breiviks ideer hver olsok nå fremover? Hvor er handlingsplanen for å bekjempe denne typen ekstremisme? Må det nok en terroraksjon til før det norske samfunnet faktisk tar dette alvorlig?

I Kristiansand fikk en fredelig mann som sto i mot dette ribbeinet knekt, i Finland ble en annen drept. I Sverige angrep de i flokk en helt fredelig antirasistisk demonstrasjon med kniver og slagvåpen. Mot dette nytter ikke kun sivile motmønstringer, for dette er voldsmenn. Det holder ikke med floskler og et handlingslammet politivesen – det trengs tydelige signaler.

Og til dere i de “lune stuer”: Det er selve sivilsamfunnet som er hovedfienden denne gangen, infisert av kulturmarxister som det er i alle ledd. Dette er ikke bare slagsmål mellom utskudd på byen, men en militant bevegelse med klar kommandostruktur. Som Breivik viste oss, det er de myke målene de vil ta.

 

Illustrasjon: Wilfred Hildonen.