Mohamed Yusuf Adan

Ekstern Skribent

Teksten under er svar til Sidra Yousaf,  Angrepet viser at Norge trenger flere muslimske stemmer – mer enn noen gang-her er min i Aftenposten 18.02.19.

Kjære Sidra,

Som deg er jeg bekymret for stillheten, og som deg føler jeg at det som skjedde i New Zealand rammer oss i Norge. Vi må huske på at terroristen som utførte dette forgudet en nordmann, Breivik, en mann som har påført mange store skader, både fysisk og psykisk. En mann som var ansvarlig for brutale drap på forsvarsløse ungdommer, en mann som fortsatt ikke angrer på det han har gjort.

Jeg er en far med barn som er i din aldersgruppe. Er jeg bekymret? Ja, og presset føles inni meg. Vi har vært gjennom tjue år med terrorisme utført i islams navn, og har alle fått oppleve på kroppen hva det betyr å mistenkeliggjøres, å sjekkes ekstra, og å alltid ha skyldfølelse og skam hver gang noe bli gjort i muslimenes navn, det spiller ingen rolle hvor i verden dette skjer. Samtidig kan alle være enige om at muslimer er de som har blitt mest rammet av terrorisme, blitt drept, lemlestet og fordrevet fra sine land.

Det spiller ikke noen rolle om du er religiøs eller ikke, din etniske bakgrunn og ditt navn «avslører» deg. Det gjør vondt å tenke på hva en mor eller ei jente som blir rammet på offentlig transport, får hijaben fjernet og blir slått av noen som hater islam og muslimer, går gjennom. Det er bare en muslim som vet hvordan det føles. For en muslim er det et forferdelig overgrep.

Men det er ikke disse angriperne jeg frykter mest. Jeg frykter mest de pent kledde menn og kvinner, som blir kjørt rundt i regjeringens limousiner, mektige menn og kvinner som går i maktens korridorer, som ser islam som en fiende og en trussel.

Ordene til de mektige politikere i regjeringen og på Stortinget dreper ingen direkte. De kan alltid gå ut med rene hender, men deres aksjoner skaper og øker hatet mot en gruppe mennesker. Det gjør det hver dag.

Det hjelper lite når regjeringen sponser med millioner en organisasjon som lever på islamofobi. Jeg blør inni meg når jeg tenker på at dette er noe som flere politikere kjempet for i budsjettet. Ved å gjøre dette, legitimerer de det organisasjonen står for, islamofobi. Norges justisdepartement har en viktig jobb med å beskytte alle nordmenn. Hvordan kan jeg føle meg trygg når det har vært styrt av folk som ikke anerkjenner min eksistens i Norge, og aldri vil akseptere meg? Bare søk i Google og sjekk ordene Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen har brukt.

Ordene til de mektige politikere i regjeringen og på Stortinget dreper ingen direkte. De kan alltid gå ut med rene hender, men deres aksjoner skaper og øker hatet mot en gruppe mennesker. Det gjør det hver dag.

Bare les kommentarfeltene i alle aviser og sosiale medier, og du ser hatet. Når folk blir fortalt at muslimer og innvandrere er ondskapen som hindrer god økonomi, arbeid, helse og null kriminalitet, når folk blir forberedt til en krig som ikke finnes og skremmes hver dag, må du regne med at noen «klikker». Når krigsmusikken høres så sterkt, må du regne med at noen danser.

Kjære Sidra, jeg er usikker på framtiden, men jeg har håp om at din generasjon skal fortelle vår historie, fordi ingen andre kan skrive den for oss. Bruk pennen og ta opp kampen!