5 des 2018 |  - Ekstern skribent

5 des 2018 | 

Rot om rasisme

Dag Herbjørnsrud leser sine egne konspirasjoner inn i artikkelen om rasisme i Store norske leksikon.

Aksel Braanen Sterri

Stipendiat i filosofi ved UiO og tidligere område-redaktør for Store norske leksikon.

Ekstern Skribent

Aksel Braanen Sterri

Stipendiat i filosofi ved UiO og tidligere område-redaktør for Store norske leksikon.

Ekstern Skribent

Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud kommer med en rekke sterke beskyldninger på Antirasistisk senters hjemmeside. Ifølge Herbjørnsrud har jeg i det skjulte gjennomført et ideologisk kupp for å endre Store norske leksikons artikkel om rasisme i favør av den “vrakede, rasebaserte definisjon av ‘rasisme’”, som sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk skal ha stått for.

Herbjørnsrud har rett i én ting, og det er at jeg i min rolle som redaktør, fra 2013 til 2015, gjorde substansielle endringer i artikkelen om rasisme og at det formelt sett var uheldig. Store norske leksikons policy er at det er fagansvarlige som skal skrive og stå for substansielle endringer av tekstene, mens redaktørene står for språk og form. Gitt at jeg gjorde substansielle endringer skulle jeg også vært ført opp som forfatter på et tidligere tidspunkt.

Formaliteter er imidlertid ikke det Herbjørnsrud er mest opptatt av. Han mener mine endringer gir en feilaktig framstilling av rasismen. For å underbygge dette må Herbjørnsrud plukke ut ting som tilsynelatende kan framstå problematiske, vri på ting til det ugjenkjennelige, se sammenhenger der det ikke er grunnlag for det og gjøre helt elementære leksikalske inngrep til et ledd i en konspirasjon.

For å underbygge dette må Herbjørnsrud plukke ut ting som tilsynelatende kan framstå problematiske, vri på ting til det ugjenkjennelige, se sammenhenger der det ikke er grunnlag for det og gjøre helt elementære leksikalske inngrep til et ledd i en konspirasjon.

Til den som vil gjøre seg opp en mening om artikkelen det er snakk om, kan man lese den hos Store norske leksikon. Der kan man også se alle endringer som er gjort, av meg og andre, og sammenligne tidligere versjoner med hverandre.

Spør du meg, synes jeg artikkelen fortjener en real overhaling. Den er ikke så god som en leksikonartikkel om et så viktig tema fortjener. Det var også grunnen til at jeg satte i gang to parallelle prosesser i min tid som redaktør. Først å lete etter en kompetent skribent som kunne skrive en ny artikkel. Jeg landet på Tony Sandset, som nå er postdoktor ved UiO. Etter mye om og men viste det seg at han dessverre hadde for mye å gjøre på det tidspunktet. Artikkelen fikk dermed ikke sin nødvendige overhaling. Samtidig forsøkte jeg å gjøre noen endringer som skulle gjøre artikkelen enklere tilgjengelig, mer presis og mer leksikalsk. Det er det siste jeg nå får kritikk for.

For eksempel endret jeg beskrivelsen av Nürnberglovene i Tyskland i 1935 fra “grotesk” til “alvorlig”, noe Herbjørnsrud oppfatter som en undervurdering av alvorlighetsgraden av hendelsen. Årsaken til min endring var imidlertid mer triviell. Grotesk er nemlig ikke et ord som passer i et leksikon, uansett hvor grusomme lovene var.

Jeg forsøkte også å rydde opp i de ulike definisjonene av rasisme som blir presentert i artikkelen. Jeg presiserte derfor at definisjonen som framkommer i første avsnitt av artikkelen er det som gjerne kalles klassisk rasisme, i kontrast til “nyrasismen”, og påpekte at denne formen også kalles “vitenskapelig rasisme” og “biologisk rasisme”. I Herbjørnsruds verden er dette “honnørord”. Sannheten er at dette er fagbegreper som er i vid bruk, og “vitenskapelig rasisme” var allerede brukt i artikkelen før jeg hentet det opp i innledningen.

I motsetning til hva Herbjørnsrud tror, var det viktig for meg å sette på disse merkelappene for å få fram at den klassiske definisjonen ikke er den eneste formen for rasisme.

I motsetning til hva Herbjørnsrud tror, var det viktig for meg å sette på disse merkelappene for å få fram at den klassiske definisjonen ikke er den eneste formen for rasisme. Man kunne lese innledningen til den originale artikkelen og tenke “slik var rasisme før, da er ikke vi rasister”.

Jeg presiserte derfor i artikkelen at “Det moderne rasismebegrepet, ofte kalt nyrasisme, inkluderer andre egenskaper ved mennesker enn rase, som kultur. Da kan rasisme forstås som at noen mennesker med en annen kultur er av mindre verdi enn andre.”

Jeg fjernet også lenkene til bibliotek-tjenesten BIBSYS. Herbjørnsrud får dette til å framstå som jeg bevisst ønsker å gjøre det vanskeligere for folk å få tilgang til primærkildene. Sannheten er at lenkefjerning var en del av SNLs policy, fordi lenkene ikke funket lenger og fordi slike lenker er mindre relevante i Googles tidsalder.

For et konspiratorisk sinn så bidrar alle disse små endringene til å bygge opp en fortelling om et skjult kupp fra min side. Med en noe mer sjenerøs tolkning, ser man at dette er grep som er ment å gjøre teksten bedre og enklere å forstå. At jeg ikke lykkes 100 prosent med det, er en annen sak. For å vise hvor vrang Herbjørnsrud kan være, la meg gi et eksempel på hvordan et kosmetisk inngrep kan gjøres til noe ganske annet i Herbjørnsruds sinn:

I forsøket på å gjøre definisjonen av den klassiske rasismen bedre, endret jeg nemlig påstanden om at raser “kan rangeres som høyerestående eller laverestående” til at raser “kan rangeres etter deres verdi”. Denne endringen mener Herbjørnsrud at gir rasistene rett i sitt verdensbilde. Nå står det, ifølge ham, svart på hvitt i leksikonet “at rasene har ulik verdi og kan rangeres.”

Dette er for det første en absurd tolkning. For det andre er argumentet selvutslettende. Om definisjonen som inkluderer “rangering etter verdi” gir rasistene rett, så gjør selvfølgelig også definisjonen som inkluderer “rangering etter høyerestående og laverestående” det.

Dette er for det første en absurd tolkning. For det andre er argumentet selvutslettende.

Mer interessant er det å diskutere kritikken av rasisme-begrepene. Herbjørnsrud er bekymret for at jeg fjernet “manglende tilrettelegging av utdanningstilbud [og] gjennomsnittlig dårligere levekår” som eksempler på skjult eller strukturell rasisme, og at jeg heller skriver at “noen inkluderer strukturer som favoriserer en gruppe over en annen”, eksemplifisert gjennom forskjeller i utdanningsnivå mellom svarte og hvite i USA, “i rasismebegrepet”.

Dette gjør rasisme-begrepet mindre omfattende, og det vil noen reagere på. Jeg mener imidlertid det er et helt nødvendig grep. Gjennomsnittsforskjeller i utdanning og inntekt er ikke tilstrekkelig for å påvise rasisme, men kan være en indikasjon på det. Før min endring så det ut til at SNL mente gjennomsnittsforskjeller i levekår var tilstrekkelig bevis på forekomsten av strukturell rasisme. Det er mildt sagt uklokt.

Det er for det første vesentlig forskjell på den direkte diskrimineringen noen mennesker møter når de ikke får jobber eller får leie bolig på grunn av sin hudfarge (eller kjønn), og en eventuell manglende tilrettelegging av utdanningstilbud og tilstedeværelsen av gjennomsnittsforskjeller i levekår mellom grupper. Det er for det andre viktig å påpeke at både utdanning og levekår kan være tegn på strukturell rasisme, men at det også kan ha andre forklaringer. Å sause de to sammen som strukturell rasisme er uansett upresist, og det var derfor viktig å endre artikkelen slik at dette ble klarere.

Hva så med beskyldningen om at jeg har endret artikkelen slik at det nå står at raser finnes? Heller ikke det er en rimelig tolkning. Jeg skriver riktignok at “det er påvist biologiske forskjeller mellom mennesker som har bodd separert i lengre tider”, noe som understøttes av SNL-artikkelen om forskjeller mellom mennesker, skrevet av Kjetil Lysne Voje (UiO), Anton Brøgger, Torgeir Skorgen (UiB), Ludwig K. Haugen og Fred Walberg. Jeg legger deretter til at man til tross for disse forskjellene “[ikke opererer med et skille mellom ulike menneskeraser innen moderne genetikk”, i tråd med den originale artikkelen, samt at “Man har heller ikke kunnet påvise arvelige psykiske forskjeller eller systematiske ulikheter i kognitive egenskaper mellom menneskegrupper.”

Herbjørnsrud henger seg også opp i påstanden om at “Det er heller ikke vanlig å tilskrive mennesker mindre verdi på grunn av forestillinger om rasetilhørighet.” Slutningen Herbjørnsrud trekker av dette er at det nå står at det eksisterer raser, for hvis ikke det eksisterer raser, hvordan kan jeg ellers henvise til noens “rasetilhørighet”?

Setningen hadde hatt godt av at det ble presisert at det er snakk om påståtte rasetilhørigheter, men i lys av resten av teksten er det ingen tvil om at denne setningen ikke er ment å fastslå at det finnes raser.

Setningen hadde hatt godt av at det ble presisert at det er snakk om påståtte rasetilhørigheter, men i lys av resten av teksten er det ingen tvil om at denne setningen ikke er ment å fastslå at det finnes raser.

Til slutt vil jeg oppklare en siste mulig misforståelse. Både påstanden om at “Denne formen for rasisme [dvs. klassisk rasisme] er mindre utbredt i dag” og at “Det er heller ikke vanlig å tilskrive mennesker mindre verdi på grunn av deres rasetilhørighet”, er ment å få fram at den klassiske rasismen er mindre utbredt i dag, sammenlignet med nyrasismen. I dag tar rasismen andre og til tider mer skjulte former. Å få fram var det, var da også hovedpoenget med å endre artikkelen i første omgang.

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.