Magnus Eriksson

Idéhistoriker.

Ekstern Skribent

I likhet med resten av Norge har jeg blitt hektet på serien Skam. Det er en bra serie, ikke minst for oss menn som fort står i faresonen for å bli gubbjævler hvis vi ikke kontinuerlig utfordrer våre fordommer. Jeg har massevis, men tror oppriktig at Skam har gjort meg litt mindre fordomsfull enn jeg var før.

Først og fremst er det en serie som gir håp. Det er en fremstilling av en ung generasjon som er langt mer åpen og mindre dømmende enn min egen ungdomsgenerasjon var. Samtidig som ungdommene i serien har liberale holdninger til homoseksualitet, religion og annerledeshet, så er det også en fremstilling som alle eldre generasjoner også vil kjenne seg igjen i. Det hele er veldig kjent. Mange ting er bedre, men mye er de samme problemstillingene vi alle har opplevd. Det er derfor det er så lett å elske Skam.

Når siste sesong omhandlet ei muslimsk jente, så begynte det å murre i det muslimfiendtlige avgrunnsdypet.

Men åpenbart er det ikke alle som vil ha sine fordommer og forutinntatthet utfordret og revidert. Når siste sesong omhandlet ei muslimsk jente, så begynte det å murre i det muslimfiendtlige avgrunnsdypet. Det var tenner som gnisset over at Sana ble fremstilt slik hun ble fremstilt. Enkelte har til og med tolket denne sesongen som en slags muslimpropaganda, til tross for at hovedrollen helt klart har sitt å strides med: sjalusi, overskridelser av grenser til andre mennesker, vanskelige forelskelser, følelse av fremmedgjøring og aggresjonsproblemer.

Det er ikke et udelt positivt bilde vi får av Sana. Hun har sine gode og dårlige sider og disse skaper en rekke problemer for henne. Hun vil passe inn og skille seg ut, men klarer ikke helt å balansere de to med det unge menneskets dårlige selvtillit og usikkerhet.

Likevel er det mange i det islamfiendtlige miljøet, og en og annen skribent der ute, som hadde ønsket andre fremstillinger av Sana. Hun burde kastet hijaben og fulgt sitt hjerte, sier noen. Andre vil nok ha enda drøyere fremstillinger. Jeg tror imidlertid det er bra at vi fikk den versjonen vi fikk og ikke en muslimfiendtlig avslutning.

Men vi kan jo underholde oss med å lage en hypotetisk versjon, et alt-Skam.

Men vi kan jo underholde oss med å lage en hypotetisk versjon, et alt-Skam, som de muslimfiendtlige skribentene i HRS eller Document kunne tenkes å ha laget:

Sana har blitt forelsket i Yousef. Han sier at han ikke er muslim, men dette er selvsagt bare taqqiya (forstillelse) for å komme innpå Sanas venninner, spesielt den blonde Noora. Sammen med sine muslimske venner lurer Yousef seg inn i vennegjengen, og forgriper seg på Noora i en brutal gruppevoldtekt.

Sana blir rasende på Noora, og hevner seg gjennom å forføre William etter å ha dopet ham ned på khat. Hun oppdager at sex er deilig og kaster hijaben, begynner å drikke alkohol, spise pølser og blir umiddelbart integrert i det norske samfunnet. Men hun blir gravid, og siden hun nå ikke lenger kan tvangsgiftes til en onkel i Pakistan, blir familien rasende. For å gjenopprette familiens ære planlegger faren at Sana skal drepes. Faren spør Sanas bror og Yousef om hjelp.

Yousef klandrer faren for ikke å ha omskjært Sana, slik at hun kunne unngått kjødets fristelser, og foreslår i stedet å sende Sana til Syria, hvor hun kan dø martyrdøden som selvmordsbomber for ISIS. I den siste scenen ser vi en høygravid Sana stå på Gardemoen med en enveisbillett til Syria i hånden. Hun har tatt på hijaben igjen.

Det er en historie vi har hørt monotont på repeat år etter år, og de samme folka vil bare ha mer og mer av dette. Jeg syns denne sesongen av Skam utfordret disse bildene godt, og det er akkurat derfor det er så bra.