Dag Herbjørnsrud

Idéhistoriker. Skriver for Aeon.co, Dagbladet m.m. Initiativtager til Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI): www.sgoki.org. Forfatter av «Globalkunnskap» (2016, 2...

Ekstern Skribent

Dagens positive nyhet er at Store norske leksikon nå skal forbedre sin omstridte artikkel om «rasisme».

Dermed får landets skoleelever forhåpentlig snart en mer faglig presentasjon av vår tids mest brennbare tema. Muligens får leserne da tydelig forklart, som i Encyclopedia Britannica, at det ikke finnes vitenskapelig belegg for ideen om ulike raser. Og kanskje får vi snart lese at det har vært rasisme i Norge og Europa etter andre verdenskrig. Muligens vil også Benjamin Hermansen-drapet, 22. juli-terroren og Den nordiske motstandsbevegelsen nevnes.

Sent onsdag kveld skrev nemlig Store norske leksikon (SNL) på sin Facebook-side, i et svar til forfatter Rita Paramalingam:

«Vår artikkel har rom for forbedringer, og det er under arbeid.»

Og i sitt svar til min gjennomgang av rasismeartikkelen og dens historikk, skriver statsviter og medartikkelforfatter Aksel Braanen Sterri:

«Spør du meg, synes jeg artikkelen fortjener en real overhaling. Den er ikke så god som en leksikonartikkel om et så viktig tema fortjener.»

Dermed synes vi enige om det viktigste, slik det også kommer frem i min tekst «’Rasisme’ er omdefinert i Store norske leksikon» (05.12.18). Jeg har siden våren 2015 nemlig forsøkt å få Store norske leksikon til å sikre seg at de har en noe mindre diskutabel rasismeartikkel, men uten hell. Senest i august tok jeg opp den nåværende rasismeartikkelen med Store norske leksikon på Twitter, men de unnlot da å svare, isteden ble jeg møtt av det polemiske motsvaret «Er du med?».

Innrømmelsen fra SNL 

Derfor er det flott at det nå kan gå mot en bedre løsning for rasismeartikkelen, til det beste for norske leksikonbrukere. Det er også bra at sjefredaktør Erik Bolstad i sitt svar innrømmer at de betydelige endringene som redaktør Sterri gjorde på rasismeartikkelen i 2014, uten å informere fagpersoner, var i strid med leksikonets retningslinjer:

«Artiklene i SNL skrives av fagpersoner, og det er ikke vanlig at redaktørene gjør så betydelige endringer i en artikkel om et faglig krevende emne som daværende redaktør Aksel Braanen Sterri gjorde i denne artikkelen i 2014. Artikkelen burde den gangen vært revidert av en fagspesialist heller enn av en av redaktørene.»

Det samme innrømmer nå også Sterri: «Herbjørnsrud har rett i én ting, og det er at jeg i min rolle som redaktør, fra 2013 til 2015, gjorde substansielle endringer i artikkelen om rasisme og at det formelt sett var uheldig. Store norske leksikons policy er at det er fagansvarlige som skal skrive og stå for substansielle endringer av tekstene, mens redaktørene står for språk og form.»

Samtidig trengs det nok påpekes at sjefredaktør Bolstad, i sin hast etter å få ut et raskt motsvar, selv gjør seg skyldig i en uriktig fremstilling av min artikkel. For å bruke Bolstads polemikk, så er det en «urimelig vranglesning» og «rene misforståelser» når han skriver:

«Herbjørnsrud påstår gjentatte ganger at artikkelen er endret «i skjul». Hele grunnlaget for Herbjørnsruds tekst er SNLs system med versjonshistorikk, der alle kan klikke seg inn fra en lenke under hver artikkel…»

Dette villeder de lesere som ikke kjenner min tekst: For i min artikkel vises det jo nettopp til skjermdumper av endringene, noe jeg gjør et poeng av, samt at leserne gis lenker til versjonshistorikken. Slik kan enhver selv gjøre seg opp sin egen mening, og man får vist frem bakgrunnen for diskusjonen. Dette i kontrast til Bolstad, som ikke har ett sitat fra min tekst, snarere kun egne fortolkninger, som det så er vanskelig å finne belegg for i teksten.

Om endringer «i skjul»

«I skjul» blir heller ikke nevnt «gjentatte ganger», slik Bolstad påstår, men snarere kun én gang i hovedteksten. Disse to ordene har selvfølgelig ikke noe med endringshistorikken til Store norske leksikon å gjøre, slik det påstås.

Begrepet viser snarere til hvordan statsviter Sterri i 2014 endret rasismedefinisjonen uten å informere leksikonets egne fagspesialister. Det mest naturlige ville vel vært å spørre førsteamanuensis Torgeir Skorgen, som var forfatteren bak den nye artikkelen da forgjengeren Sigurd Skirbekk ble vraket etter offentlig debatt om hans IQ- og raseteorier i 2002.

Nettopp denne manglende fagprosessen er det jo både Sterri og SNL selv tar selvkritikk på, jamfør det som står over. I tillegg holdt Sterri sine rasismeendringer skjult på Twitter da han i 2014–2015 skrev at han «heier» på Skirbekks rasismedefinisjon: Istedenfor å opplyse om at en betydelig endring allerede var gjennomført i 2014, skrev han utad, 1. april 2015, kun at han «jobber med» en revisjon. Dermed ble for eksempel undertegnede forledet til ikke å få ta tak i endringene med én gang, noe som gjør at denne debatten er blitt nær fire år forsinket.

Når det gjelder linkene som ble fjernet fra rasismeartikkelen, har Store norske leksikon gitt ulike svar på ulike plattfomer. Men vi synes da enige om faktum at Bibsys-lenkene til bøkene i litteraturlisten ble fjernet av Sterri, i en prosess som ikke var godkjent faglig, samt at andre SNL-artikler har disse lenkene – som fungerer.

Store norske leksikon har selv et ansvar for å oppdatere sine artikler på en best mulig måte til enhver tid. Det er en gåte at Store norske leksikon ennå ikke har kontaktet eller referert Sindre Bangstad og Cora Axel Døving, som våren 2015 utga boken Hva er rasisme på Universitetsforlaget. Når det gjelder Sterris svar, så inngir det ikke tillit at en enkeltperson ikke hadde tid til å skrive en artikkel i 2014, noe som endte opp med dagens løsning.

Sterri har rett i at hans nye rasismedefinisjon kan fortolkes velvillig. Men for eksempel skoleelever på en eksamen, med kun tilgang til Store norske leksikon, har ikke mulighet til å lese blogginnlegg om hva leksikonforfatteren «egentlig» har tenkt.

Vi må forholde oss til den tekst som står. Og det kan da vanskelig ses at rasismeendringene i 2014 var til det bedre, snarere tvert imot.

Slik det kommer frem i min tekst, er det indikasjoner på at at endringene i rasismeartikkelen i 2014 er i samsvar med det ideologiske prosjektet til Sterri, som altså støtter den omstridte Skirbekk. I fjor ga Sterri selv positiv omtale til den noe omstridte Charles Murray, forfatteren av The Bell Curve (1994): «For å gjøre det klart, et premiss hos meg er at Murray er en seriøs akademiker. Noe han er.»

La meg derfor gjøre følgende klart når: Et premiss hos meg er at Murray er en useriøs akademiker.

Økt bevissthet fremover

Min tekst handler vel å merke ikke om Sterri som sådan, ei heller bare om rasismeartikkelen, som har hatt diskutable deler siden Skirbekk ble medforfatter i 1988.

Det er også andre leksikonartikler som publikum trenger være varsomme med, noe jeg omtaler i min bok Globalkunnskap (2016, 2. utg. 2018). Et eksempel er fremstillingen av Wien-slaget i 1683, som Breivik brukte som motivasjon for sin politiske terror i 2011. I dette slaget var polske-tatarske muslimer sentrale på Wiens og den katolske kong Sobieski side. På den andre siden sto ottomanerne, som var alliert med lutheranere og katolske Frankrike. I SNL kan vi lese at Sobieski unnsatte Wien «fra tyrkernes beleiring, jagde dem ut av Østerrike og bekjempet dem senere i Ungarn».

Det argumenteres med at det var riktig for Store norske leksikon i 2014 å fjerne ordet «groteske» fra beskrivelsen av Hitlers Nürnberglover og erstatte det med «alvorlige». Men i tilfelle man skal dempe alle SNLs ladede ord, har leksikonet en omfattende jobb foran seg – som ved ikke å gi inntrykk av at 1683-slaget handlet om å «jage» muslimer ut av Europa.

Det som er viktig, er nemlig ikke hva ulike SNL-forfattere «egentlig» mente, men hvilket inntrykk lesere flest sitter igjen med. Det viktige er hvilke misforståelser og vrangforestillinger som eventuelt underbygges ved manglende årvåkenhet i Norges eneste statsstøttede leksikon.

Sjefredaktør Bolstad viste i 2017 god åpenhet om hvordan leksikonet tenkte og handlet når det gjelder de vrakede begrepene «indianer» og «jomfruhinne.»

Dette gir håp om at en lignende konstruktiv og faglig oppdatert innstilling også kan komme til uttrykk i leksikonets kommende artikler om rasisme, antirasisme og tilstøtende temaer.