– Det denne lærerer, Samuel Paty, gjorde som førte til at han ble drept, er i mine øyne å utføre skolens viktigste oppdrag.

John Peder Egenaes

Generalsekretær, Amnesty International Norge

Ekstern Skribent

John Peder Egenaes

Generalsekretær, Amnesty International Norge

Ekstern Skribent

På grunn av jobben min har jeg tatt et bevisst valg om ikke å rope spesielt høyt om de drapene som får mest oppmerksomhet i mediene. Enten det dreier seg om terrorhandlinger eller statlige overgrep. Det er ikke det at jeg ikke er opptatt av dem, eller like rystet som alle andre. Men dersom jeg skulle farge profilen min svart eller ta en avdøds navn for å vise støtte, ville det være det eneste jeg gjorde.

På grunn av min jobb lever jeg daglig med nyheter om drap og mishandling begått av ulike grupper eller stater. De færreste får noen særlig offentlig oppmerksomhet.

Det viktigste skolen kan bidra til er kritisk tenkning, egen refleksjon over vanskelige spørsmål som ytringsfrihet. Da trenger man eksempler.

I dag gjør jeg et slags unntak for læreren som ble drept i Frankrike. Kanskje jeg gjør det fordi jeg selv opprinnelig er lærer. Kanskje jeg gjør det fordi jeg er så opptatt av skolen som den viktigste institusjonen for en bedre fremtid, uansett hvor i verden vi snakker om. Kanskje er det en kombinasjon av begge. Det denne læreren, Samuel Paty, gjorde som førte til at han ble drept, er i mine øyne å utføre skolens viktigste oppdrag.

Han ville lære barna om ytringsfrihet ved å vise dem eksempler på hvordan den kan og har vært brukt. Han ville også at de skulle se eksemplene for å tenke selv. Det viktigste skolen kan bidra til er kritisk tenkning, egen refleksjon over vanskelige spørsmål som ytringsfrihet. Da trenger man eksempler. Man trenger også de mest problematiske eksemplene, fordi det er rundt dem vi virkelig blir utfordret av dilemmaene knyttet til ytringer, krenkelser og ansvar.

Slik denne lærerens undervisning har blitt gjengitt, er det vanskelig å forstå at han kunne gjort det på noen bedre måte. Han var tilsynelatende prinsippfast i sin holdning til hva det skulle undervises i og hvordan. Likevel var han sensitiv overfor de han visste kunne føle seg krenket og ga dem en utvei.

Jeg var selvfølgelig ikke til stede, men det virker eksemplarisk. At en mann blir drept på grunn av dette er så hinsides det rimelige at jeg ønsker å heve stemmen. Vi må som enkeltpersoner, enten vi er lærere eller noe helt annet, insistere på at skolene skal være trygge steder for elever og lærere. Vi må insistere på at en av skolens sentrale oppgaver er å formidle de verdiene som finnes i menneskerettighetene. Alle stater som er med i FN har faktisk forpliktet seg til det.

Dette må vi alle insistere på og vi må ikke la oss skremme av de som truer den frie tanke med vold.

Det innebærer både å respektere en persons religiøse tro, men også å vise at denne religionen kritiseres av andre. Det innebærer absolutt å formidle viktigheten av ytringsfrihet og trene de unge i det som gir ytringsfriheten mening, deriblant ferdigheter i kritisk tenkning. Vi må aldri kompromisse rundt dette. Selv når det er våre verdier som utfordres, må vi insistere på at det er rett.

I Frankrike ble Samuel Paty drept fordi noen tok seg retten til å bestemme at hans undervisning krenket dem på en måte som krevde blod. Det er forferdelig og det bringer en utrygghet inn på et sted som bare kan fungere dersom det er trygt der. Lærere og elever må få drive skole i trygghet. De må få lov til å stille spørsmål ved historiefagets «sannheter» og det som hevdes å være guds ord. Hvis ikke snakker vi ikke om en skole, men om en robotfabrikk. Dette må vi alle insistere på, og vi må ikke la oss skremme av de som truer den frie tanke med vold.