Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Publisert i Dagsavisen 16. desember 2020.

Regjeringen og Frp har besluttet at Norge ved mottak av overføringsflyktninger skal prioritere flyktninger ut fra religion, spesifikt «forfulgte kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger».

Både kristne, muslimer, ateister og andre kan være flyktninger etter FNs flyktningkonvensjon hvis de er forfulgt på grunn av sin tro, eller mangel på tro. Å bruke religiøs tro som et bredere sorteringskriterium, ved eksempelvis å prioritere én religiøs gruppe foran en annen, er derimot diskriminerende, og kan raskt være i strid med menneskerettighetene.

Ethvert slikt utvalg må som et minimum begrunnes i konkrete forhold i den enkelte leiren, ikke generelle antagelser, og definitivt ikke fordomspregede preferanser. Hvis kristne prioriteres foran andre som reelt sett har et like sterkt eller sterkere behov for beskyttelse, er det svært problematisk. Kristne skal ha samme krav på beskyttelse som andre, men ikke sterkere krav på beskyttelse enn andre.

Kristne skal ha samme krav på beskyttelse som andre, men ikke sterkere krav på beskyttelse enn andre.

Dette tiltaket gir en ekkel bismak når et av partiene som står bak tilnærmingen, Frp, i flere tiår har ført an i byggingen av fordommer mot muslimer. Frps Sylvi Listhaug har blant annet uttalt at hun har «troen på at kvoteflyktninger som har en kristen tro kan finne seg lettere til rette i Norge» som en del av bakgrunnen for ordningen, her sitert fra en artikkel på Frps nettside. Dermed gjør hun det samtidig klart at dette ikke bare handler om å beskytte utsatte grupper, men også om å velge bort noen man regner som uønskede, i praksis muslimer. Fra Frps side er diskriminering med andre ord en del av formålet.

Fra Frps side er diskriminering med andre ord en del av formålet.

Gitt en utvikling hvor flere land, spesielt østover i Europa, har en uttalt fiendtlighet mot muslimske flyktninger, er dette en vei det er rystende at vi kan være i ferd med å begi oss inn på. Det skal være ingen tvil om at vi og andre vil følge med på hvordan dette utvalget foretas.