22 mai 2014 | 

22 mai 2014 | 

PU på Tøyen: En trist velkomst

Tøyen-beboere som er kritiske til at Politiets utlendingsenhet (PU) nå skal legges til Tøyen, møtes med insinuasjoner om rasisme. Det er et sjelden eksempel på at myndighetene bruker slike anklager i noe som kan tolkes som et forsøk på å stilne en legitim debatt.

Tøyen-beboere som er kritiske til at Politiets utlendingsenhet (PU) nå skal legges til Tøyen, møtes med insinuasjoner om rasisme. Det er et sjelden eksempel på at myndighetene bruker slike anklager i noe som kan tolkes som et forsøk på å stilne en legitim debatt.


Hersketeknikker?

Høyres gruppeleder Øystein Sundelin har antydet at Tøyen-beboerne som er skeptiske, må «tåle å se innvandrere på gata». Direktør i UDI Frode Forfang har antydet at de må anse asylsøkere som et «forsøplende element». Det er i utgangspunktet positivt med politikere som er tydelige på verdiformidling. I dette tilfellet fremstår det imidlertid som urimelig. Enkelt sagt: Tåler man ikke innvandrere, så bor man trolig ikke på Tøyen. Tøyen er et av landets mest etnisk sammensatte områder. Man finner utvilsomt rasisme her også, men å antyde at rasisme skal være den sentrale beveggrunnen bak engasjementet i dette tilfellet, kan lett oppfattes som en hersketeknikk.

Det er også positivt med en UDI-direktør som er en tydelig markør mot fordommer mot asylsøkere. Her spør jeg meg likevel om det går litt på autopilot. Forfang er uten tvil vant til at planer eksempelvis om å opprette asylmottak møter mye stygg motstand. Det spørs imidlertid om man ikke må ha åpenhet for at bildet noen ganger kan være mer nyansert.


Deler noe av skepsisen

Det er sjelden vi er enig i motstand mot plasseringer av institusjoner for asylsøkere, men i dette tilfellet deler vi noe av skepsisen. Det er ingen grunn til at det skal være et problem for Tøyen at mennesker på flukt fra krig og forfølgelse er innom her noen timer. Det er imidlertid vanskelig å se at politikerne har tenkt mye på asylsøkernes opplevelse av møtet med en ny og for dem svært hard virkelighet, når de har valgt denne løsningen.

Vi er sikre på at folk flest på Tøyen vil ta asylsøkerne godt imot de timene de er innom her. Kanskje er det også få steder i byen hvor mennesker på flukt vil møte så mye forståelse som nettopp her. Likevel fremstår Tøyen ikke som et optimalt sted for mottak av nyankomne krigsflyktninger. Belastede steder i indre byområder er sjelden de områdene som roper høyest «velkommen» til mennesker som har mistet alt og som er på jakt etter tegn på at de nå er i trygghet og vil bli godt tatt hånd om. Bedre vil det ikke fortone seg for dem som ankommer nattestid.


Hvorfor her?

Og ja, det er påfallende at det området i byen vi velger til denne viktige oppgaven, er akkurat det avgrensede området som har flest sosiale utfordringer. Beslutningen kan lett gi et inntrykk av at denne institusjonen legges her fordi det er lett å legge den her. Er det simpelthen lettest å plassere en institusjon for asylsøkere i et minoritetspreget område? Ville det i andre deler av byen raskt bli for mye motstand fra beboere man ikke vil ha motstand fra?

Uansett trenger de ansvarlige politikerne å legitimere beslutningen bedre enn gjennom forsøk på å utdefinere innvendingene som useriøse.