14 okt 2016 | 

Flere fattige flyktninger

Regjeringen har i neste års statsbudsjett foreslått å redusere kontantytelsene til barnefamilier i asylmottak, og å innføre en form for matkuponger for asylsøkere. Noen av menneskene som virkelig har minst i dette samfunnet, skal slik skvises enda mer, skriver Rune Berglund Steen i Klassekampen.

Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Regjeringen har i neste års statsbudsjett foreslått å redusere kontantytelsene til barnefamilier i asylmottak, og å innføre en form for matkuponger for asylsøkere. Noen av menneskene som virkelig har minst i dette samfunnet, skal slik skvises enda mer.

I flere år har spesielt Norsk Folkehjelp advart mot at folk går sultne i norske asylmottak etter gjentatte nedskjæringer i ytelsene. På asylfeltet er det imidlertid ikke en del av tidsånden å lytte til varslere. Så nå skal det kuttes enda mer, spesielt for barnefamilier.

Regjeringen velger dermed å styrke en politikk for økt barnefattigdom. For familier med to barn vil det ikke være noen endring. Hvis du derimot skulle være så uheldig å befinne deg i en familie med tre barn eller mer, vil foreldrene dine ha enda litt mindre penger til å ta seg av dine mest grunnleggende behov. Lørdagsgodteriet forsvant ut i forrige runde med innstramninger, hvis ikke runden før det. Hva dette handler om, er barn som lider av mangelsykdommer fordi foreldrene ikke mottar nok støtte til å gi barna forsvarlig med næring. Og heretter skal de få enda litt mindre.

Etter å ha flyktet fra krig, har disse familiene ofte gjennomlevd perioder med et liv fra hånd til munn. Tiden i mottak skal være deres første steg på veien tilbake til en slags normalitet. Dette oppnås ikke ved å stramme inn livreimen stadig tettere omkring disse barna.

Statsråd Sylvi Listhaug ønsker også å innføre matkuponger i stedet for pengeutbetalinger. Å innføre slike alternative ordninger for enkelte grupper er sjelden en god vei for et samfunn å begi seg inn på. Man begynner med asylsøkere – men hvorfor da ikke gjøre tilsvarende med arbeidsledige og trygdede, eller for den saks skyld pensjonister? Er det ikke best for alle grupper at myndighetene i størst mulig grad detaljregulerer hvordan de bruker hver utbetalt krone, så man ikke risikerer at de gjør noe med pengene som ansvarlig politisk ledelse mener er uklokt? Ikke at de små satsene som utbetales til asylsøkere etterlater så mye handlingsfrihet uansett – men bør de egentlig ha noen handlingsfrihet overhodet?

Slike ordninger har ingen naturlig plass i et samfunn som vårt. De lukter av formynderskap, dette fra et parti som i mange år raljerte nettopp over politisk formynderskap. Men som så ofte gjelder det litt andre regler for mennesker på flukt.

Statsråd Sylvi Listhaug får godt over en million i lønn, og en ny lønnsøkning i 2017. Jeg foreslår at dette heretter utbetales i frimerker og kupongkort til Europris.

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.