Vivian Brattsti Sørensen

Skribent

CERD_C_NOR_CO_21-22_21522_E

Et viktig tema som komiteen tar opp, er minoritetskvinners svake posisjon i flere sammenhenger.

– Vi er glade for at komiteen ber norske myndigheter gjennomgå praksisen for oppholdstillatelse, for å unngå at kvinner blir værende i voldelige forhold. Myndighetene bes også om å revurdere planen om å øke botidskravet fra tre til fem år før kvinner får oppholdstillatelse på eget grunnlag. Det håper vi de lytter til, sier Tove Smaadahl, daglig leder i Krisesentersekretariatet.

– Komiteens anbefaling om at kvinner i prostitusjon skal få full tilgang til helsetjenester uavhengig av oppholdsstatus, er en annen viktig anbefaling som vi håper norske myndigheter vil følge opp, fortsetter Smaadahl.

– Kvinner med minoritetsbakgrunn utsettes for flerdimensjonal diskriminering i arbeidslivet. Det er viktig at komiteen ber norske myndigheter spesifikt om å følge opp aktivitets- og rapporteringsplikten og fjerne barrierene som hindrer minoriteters tilgang til arbeidsmarkedet. Vi håper at myndighetene følger komiteens anbefalinger om å styrke kompetanse og språkopplæring blant minoriteter, sier Fakhra Salimi, leder for MiRA-Senteret.

Et punkt som komiteen framhever særlig, er politikken overfor rom og romani/reisende.

– Vi er glade for at komiteen har kommet med flere konkrete punkter for å bedre levekårene til norske rom. Vi ser ikke minst frem til at myndighetene implementerer anbefalingen om en grundig gjennomgang av praksisen med å plassere rombarn i institusjoner hvor de ikke har mulighet til å bevare sin kultur og heller ikke får praktisert sitt morsmål, sier Anita Garrod i Romers Rettigheter.

– Viktig er det også å bekjempe hatefulle ytringer og intoleranse mot rom. Her mener vi at pressen har et spesielt ansvar. Vi forventer også at myndighetene følger opp anbefalingene om å vurdere den diskriminerende assimileringspolitikken, og om å gi kompensasjon, avslutter Garrod.

Under den muntlige høringen var det sterkt fokus på norske myndigheters innsats mot rasistiske og hatefulle ytringer. Det vakte oppmerksomhet da statsråd Horne unnlot å svare på et direkte og spisset spørsmål om hva regjeringen vil gjøre på dette området.

– Komiteen er spesielt tydelig i sine oppfordringer til Norge om å skjerpe innsatsen mot rasistiske og hatefulle ytringer. Komiteen reagerer blant annet på at Norge ikke har en langsiktig strategi for dette arbeidet. Komiteen minner regjeringen på betydningen av å beskytte minoriteter som utsettes for rasistisk og hatefull tale, og ber regjeringen konkret rapportere om tiltak neste gang. Komiteen framhever dette som et særlig viktig punkt, sier Rune Berglund Steen, leder, Antirasistisk Senter.

– Samtidig som Oslo-politiet får anerkjennelse for sitt fokus på hatkriminalitet lokalt, så er det mer bekymring enn ros å få nasjonalt. Det eksisterer ingen nasjonal strategisk satsing. Det finnes ingen klar definisjon av hatkriminalitet i lovverket. Det er svært få som rapporterer hatkriminalitet, og det er en mangel på bevissthet og kunnskap om effektene av hatkriminalitet i den norske befolkningen. Her har norske myndigheter en stor jobb å gjøre, sier Susanne Demou Øvergaard, generalsekretær i Skeiv Verden.

Komiteens konklusjoner: http://tbinternet.ohchr.org/Treaties/CERD/Shared%20Documents/NOR/CERD_C_NOR_CO_21-22_21522_E.pdf