Mari Linløkken

Fungerende (og tidligere) nestleder ved Antirasistisk Senter, og en av de opprinnelige stifterne av Senteret.

Skribent

Hvor mye betyr fødestedet ditt for din identitet? Hvis myndighetene bestemmer seg for å frata deg fødested i passet ditt, og nekte å føre det opp i Folkeregisteret – hvordan ville du reagere?

De fleste trenger ikke å bekymre seg for at noe slikt kan skje, og de færreste vil stille seg likegyldige til disse spørsmålene. For noen ble problemstillingen påtrengende aktuell våren 2016, for da bestemte norske myndigheter å innføre nye retningslinjer for fødested i passet.

I mai begynte Antirasistisk Senter å få henvendelser fra personer som sjokkert kunne melde at de hadde fått fødested oppført som «ukjent» i passet, når de skulle fornye dette før sommerferien. Dette gjaldt norske statsborgere med utenlandsk opprinnelse, de hadde i sitt norske pass tidligere fått oppført riktig fødested. Begrunnelsen de fikk, var at opplysningen ikke var oppført i Folkeregisteret, og dermed var den ikke bekreftet av norske myndigheter. For å få tilbake fødestedet ble de fortalt at de måtte henvende seg til Folkeregisteret. Samtidig ble det opplyst at hvis de var fra et «gruppe 2-land» ville dette uansett ikke føre fram. «Gruppe 2-land» omfatter i alt 31 stater, 20 afrikanske, 10 asiatiske og én europeisk provins, Kosovo.

Etter kontakt med Oslo Politidistrikt fikk vi bekreftet at det var innført en nyordning etter retningslinjer fra Skattedirektoratet/Folkeregisteret. Passkontorene hadde hatt en praksis med å føre opp fødested slik pass-søkeren anga, uten å sjekke opp mot Folkeregisteret, denne praksisen skulle nå opphøre, man ville ha samsvar mellom registrene. I tillegg ville dokumentasjon fra «Gruppe 2-land» i praksis ikke bli godkjent, og det er «Skattedirektoratet som har fastsatt dette basert på egne erfaringer med den notoritet attester fra de angjeldende land har», som Justisdepartementet den 21.6.16 uttrykker det i et svar på en note fra Indias ambassade. Det har vært vanskelig å få svar på hvordan de 31 statene er valgt ut, når en ser at India står på lista, men ikke Bangladesh, og Uganda og Kenya, men ikke Tanzania, blant annet.

Det ble ikke gjennomført noen form for høring eller undersøkelser for å sjekke hvorvidt dette ville ha følgevirkninger. Ingen informasjon ble gitt til allmennheten før endringen de ble iverksatt, de som ble rammet ble først konfrontert med dette i luka på passkontoret.

Reaksjonene var sterke, folk ble overrumplet, følte at de ble mistrodd, fratatt sin identitet, og degradert til annenrangs statsborgere.

Antirasistisk Senter skrev et brev til justisministeren, der vi sterkt anmodet departementet om å trekke tilbake retningslinjene, og begrunnet dette med at en så stor endring ikke skal gjennomføres uten først å bli gjort gjenstand for høringsrunde, med en presentasjon av hvilke utfordringer som skal møtes/løses, og en grundig konsekvensvurdering fra ulike vinkler når det gjelder løsningsmekanismer. Videre mente vi at ikke under noen omstendigheter bør «fødested ukjent» føres inn i pass, når det foreligger kvalifisert sannsynlighetsovervekt.

Dette ble straks en mediesak, med oppslag i NRK Dagsrevyen og radio, samt i flere landsdekkende aviser. Også Adopsjonsforum reagerte sterkt, da dette rammet utenlandsadopterte, som også mistet fødestedet i sitt norske pass. Norske familier med barn født i enkelte land fikk det samme problemet, barnets fødested ble ikke godkjent.

Senteret gjennomførte også en situasjonstesting den 28. juni på Skatt Øst, der vi ba norske statsborgere med bakgrunn fra «gruppe 2-land» om å sjekke om fødested var registrert i folkeregisteret, og hvis ikke, hva skulle de gjøre for å rette opp i dette. Svarene varierte, og det tydet på at de som betjente skrankene i Skatt Øst heller ikke hadde full informasjon i saken. Det er selvfølgelig svært uheldig, at offentlige tjenestemenn ikke makter å gi publikum riktig informasjon i en så alvorlig sak.

Brevet ble også sendt til stortingsrepresentanter, og Karin Andersen (SV) reiste spørsmål til justisministeren i Stortingets spørretime. Justisminister Amundsen svarte at Justisdepartementet ikke hadde endret praksisen, endring av retningslinjer og praksis var Politidirektoratets ansvar. Justisministeren vedgikk at oppføring av fødested «ukjent» i passet kunne få mer uheldige og uoversiktlige konsekvenser enn slik oppføring i folkeregisteret, og skriver at «Departementet har derfor bedt Politidirektoratet rydde opp i saken, herunder vurdere å gå tilbake til tidligere praksis i påvente av eventuelle endringer.»

Politidirektoratet inviterte Antirasistisk Senter, OMOD, Adopsjonsforum og Verdens barn til et dialogmøte den 13. juni. I juli kunne media melde at «Politidirektoratet snur om nye passregler». Dette var en sannhet med modifikasjoner, da en i stedet for fødested «ukjent» innførte fødeland som fødested, altså vil en som er født i f.eks. Delhi, India, bli oppført med fødested India/India, mens en som er født i Oslo, får Oslo/Norway. De henviste til praksis i Danmark og USA, der alle statsborgere med opprinnelig statsborgerskap i et annet land, kun får fødeland oppgitt som fødested. Der gjøres altså ikke forskjell på statsborgere med opprinnelse i andre land, slik som den norske ordningen gjør.

Det har vist seg at hvis fødested har blitt registrert hos Utlendingsdirektoratet, som her tilfelle i noen saker, så godkjenner Folkeregisteret denne informasjonen, selv om denne informasjonen paradoksalt nok stammer fra dokumenter som Folkeregisteret ikke ville godkjent på grunn av «for lav notoritet». Det har vært vanskelig å få noe fullgodt svar på hvorfor man godkjenner opplysninger både om navn og fødselsdato i disse dokumentene, men altså ikke fødested.

Skattedirektoratet «finner ikke «tilstrekkelig grunnlag for å ha eget møte om saken».

Folkeregisteret og Politidirektoratet henviser til hverandre som ansvarlige for at retningslinjene er endret. Senteret har derfor også bedt om et møte med Skattedirektoratet, som er ansvarlig for Folkeregisteret, men Skattedirektoratet «finner ikke «tilstrekkelig grunnlag for å ha eget møte om saken».

Antirasistisk Senter holder fast ved at en, ved i passet å uttrykke mistillit til ektheten ved dokumenter fra vedkommendes fødeland, lager en B-kategori av norsk statsborgere. Vi kan ikke se hvilket problem man løser, eller hvilken risiko man unngår, ved å ta fra folk sitt fødested. En bør rett og slett trekke de nye retningslinjene tilbake, og snu – på ordentlig.