Antirasistisk Senter viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat om forslag til endringer i politiloven og våpeninstruksen knyttet til generell bevæpning av politiet i daglig tjeneste og takker for muligheten til å avgi våre kommentarer.
Antirasistisk Senter er negative til forslaget og mener at generell bevæpning av politiet reiser alvorlige rettssikkerhetsmessige, tillitsmessige og diskrimineringsrelaterte spørsmål. Våre innvendinger bygger særlig på vår lange erfaring med arbeid mot rasisme og etnisk profilering i møte mellom politi og ungdom med minoritetsbakgrunn.
1. Erfaringer med etnisk profilering og overkontroll
Antirasistisk Senter har gjennom flere tiår dokumentert og fulgt opp erfaringer fra ungdom og unge voksne med minoritetsbakgrunn som utsettes for gjentatte politikontroller. Kontrollene oppleves i liten grad som tilfeldige eller risikobaserte, men snarere som systematiske og ofte knyttet til hudfarge, etnisitet, klesstil eller bosted.
Politiet peker selv på Oslo øst og andre områder hvor en stor andel av befolkningen har minoritetsbakgrunn som særskilte innsatsområder. Når dette i praksis vil medføre at de som bor i disse områdene møter bevæpnet politi oftere og mer regelmessig i hverdagen, representerer det en alvorlig utfordring. En slik praksis kan bidra til økt segregering og forsterke opplevelsen av å bli særskilt overvåket.
For mange av dem vi møter, medfører dette:
- – en vedvarende følelse av å bli mistenkeliggjort,
- – opplevelser av urettferdig og ulik behandling, og
- – en gradvis svekkelse av tilliten til politiet som institusjon.
Samlet sett bidrar disse erfaringene til utenforskap og kan også føre til redusert tillit til statlige institusjoner mer generelt. Dette er alvorlig, ikke bare for den enkelte, men for samfunnet som helhet.
2. Bekymring for eskalering i møtet mellom politi og minoritetsungdom
Antirasistisk Senter er bekymret for hvordan generell bevæpning vil påvirke disse allerede sårbare møtene. Når politiet som hovedregel er bevæpnet, endres maktbalansen og den symbolske rammen for enhver politikontroll. For ungdom som allerede opplever politiets tilstedeværelse som truende eller urettmessig, kan bevæpning bidra til ytterligere eskalering, frykt og avstand.
Vi er særlig bekymret for at:
- – bevæpning kan forsterke opplevelsen av kriminalisering av bestemte grupper,
- – situasjoner som tidligere kunne vært løst gjennom dialog, i større grad får et konfronterende preg,
- – og at dette vil virke i motsatt retning av forebyggende og tillitsskapende politiarbeid.
3. Risiko for lavere terskel for våpenbruk i praksis
Antirasistisk Senter vil også peke på bekymringsfulle erfaringer og enkeltsaker der politiet har brukt makt eller vært bevæpnet i møte med personer med minoritetsbakgrunn, og hvor det kan stilles spørsmål ved om terskelen for bruk har vært for lav. Selv om regelverket for bruk av skytevåpen formelt sett er strengt, vet vi at tilgjengelighet til våpen i seg selv kan påvirke beslutninger i pressede situasjoner.
I et samfunn preget av strukturell rasisme og ubevisste fordommer, er det grunn til å stille kritiske spørsmål ved om økt bevæpning kan føre til ulik praksis overfor ulike grupper i befolkningen – også uten at dette er tilsiktet.
4. Subsidiært: behov for tydelige og forpliktende unntak fra bevæpning
Subsidiært vil Antirasistisk Senter understreke at dersom forslaget om generell bevæpning likevel vedtas, blir det avgjørende at det etableres klare, rettslig forpliktende og tydelig avgrensede rammer for situasjoner der politiet ikke skal være bevæpnet. Etter vårt syn er det ikke tilstrekkelig å overlate slike vurderinger til interne retningslinjer eller skjønnsmessige beslutninger i den enkelte situasjon.
Skolebesøk og annet formalisert forebyggende arbeid er selvsagte eksempler på situasjoner hvor politiet ikke bør være bevæpnet. I tillegg mener vi at ubevæpning bør være hovedregel i en rekke andre sammenhenger der politiet møter barn, ungdom og personer med minoritetsbakgrunn, særlig der formålet er relasjonsbygging, tilstedeværelse eller sosial forebygging.
Dette gjelder blant annet:
- – oppsøkende politiarbeid og kontakt med ungdomsmiljøer,
- – tilstedeværelse i og rundt skoler, fritidsklubber, ungdomshus og idrettsarenaer,
- – patruljering i boligområder og nabolag med høy andel barn og unge,
- – deltakelse i tverretatlig samarbeid med skole, barnevern eller helse- og sosialtjenester,
- – konfliktdempende, dialogbaserte eller meglingstilnærmede oppdrag,
- – ordens- og trygghetsskapende patruljering uten konkret mistanke,
- – og andre situasjoner der politiets rolle primært er sosial, forebyggende eller tillitsskapende.
I slike situasjoner vil bevæpning kunne virke direkte mot sin hensikt ved å forsterke maktasymmetrier, skape frykt og bidra til at allerede marginaliserte grupper opplever politiet som en kontrollerende og truende aktør. For ungdom som allerede har erfaringer med overkontroll og etnisk profilering, vil bevæpning kunne bidra til ytterligere utenforskap og mistillit.
Antirasistisk Senter mener derfor at eventuelle unntak fra bevæpning må være tydelig definert i lov eller forskrift, og ikke overlates til skjønn alene. Dette er nødvendig for å sikre forutsigbarhet, likebehandling og reell ivaretakelse av politiets forebyggende samfunnsoppdrag.
Avslutning
På denne bakgrunn anbefaler Antirasistisk Senter at forslaget om generell bevæpning av politiet i daglig tjeneste ikke vedtas. Vi mener at forslaget i for liten grad tar høyde for konsekvensene for grupper som allerede opplever diskriminering og manglende tillit i møte med politiet.
Dersom forslaget likevel blir vedtatt, er det avgjørende at det etableres tydelige, forpliktende og rettssikre unntak for situasjoner der bevæpning vil være uforenlig med forebyggende arbeid, tillitsbygging og barns og unges rettigheter.
Antirasistisk Senter oppfordrer departementet til å prioritere tiltak som styrker tillit, dialog og likebehandling i politiets møte med befolkningen, fremfor tiltak som risikerer å forsterke eksisterende motsetninger, frykt og utenforskap.
Med vennlig hilsen,
for Antirasistisk Senter
Umar Ashraf, daglig leder
Maria Wasvik, faglig leder