Anders Sørlien

Ekstern Skribent

Etter å ha fulgt med i diverse debatter som har oppstått de siste dagene, virker det som om mange mener at rasisme ikke er et problem i Norge. At det er nærmest ikke-eksisterende.

Jeg har derfor satt sammen et knippe saker som viser at rasisme er vanlig. Husk at dette er kjente og profilerte navn, og at rasismen (ofte) rammer enda hardere de som ikke er kjente. Husk også at listen er mye lenger enn dette:

Grace Bullen:

Hun ble spyttet etter da hun viste seg i bunad og fortalt «det du har på deg tilhører ikke deg».

– En gang fikk jeg høre at jeg ikke trenger å synge nasjonalsangen, for det er ikke min nasjonalsang, sier Grace Bullen.

Nate Kahungu:

Helene Spilling og Nate Kahungu fra «skal vi danse» fikk drapstrusler og beskjed om at en hvit jente ikke skal danse med en svart gutt.

Leo Ajkic:

– Når jeg gjør noe positivt, og folk liker det, så er jeg norsk. Om jeg gjør noe negativt, eller noe andre opplever som negativt, blir jeg ofte påminnet om at jeg er utenlandsk. Jeg er bosnier når jeg gjør noe galt. Da er det min bosniske bakgrunn som har skylden.

Joshua King:

Da karrieren skjøt fart, merket King mindre til rasismen. Slik var det ikke for kompisene.

Sumaya Jirde Ali:

En kvinne fra Bergen er i Høyesterett dømt til betinget fengsel for å ha rasistisk hetset samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali.

Ezinne Okparaebo:

Okparaebo har opplevd å høre fra andre nordmenn at hun er en god representant for innvandrere, men at «de andre utlendingene er kriminelle».

– Som da jeg fikk høre at mine rekorder ikke egentlig er norske rekorder. Eller alle de kommentarer og meldinger jeg har fått som handler om min hudfarge. Jeg har fått høre at jeg bør dra tilbake til hjemlandet mitt

Siri Nilminie Avlesen-Østli:

– Da jeg fikk jobben, måtte kommentarfeltet stenges, for det var en del der ute som mente at jeg stjal jobben fra ordentlige nordmenn.

John Carew:

Rasistiske tilrop og spyttklyser haglet mot John Carew på vei fra garderoben til bussen utenfor Stavanger stadion.

Mushaga Bakenga:

–Et av de største problemene er at folk tror at rasisme ikke er et problem, sier Bakenga.

Marian Hussein:

Da Marian Hussein fra Oslo SV ble historisk som Norges første stortingsrepresentant med hijab, ble hun utsatt for massiv hets. Utover kvelden fylte det seg med så mye rasisme, hat og til og med drapstrusler at Dagbladet måtte fjerne innlegget på Facebook.

Maria Mena:

Maria Mena ble utsatt for rasisme da hun delte bilde av seg selv og kjæresten på Instagram: «Apekatt med fin norsk gutt».

Faten Mahdi Al-Hussaini:

Da Faten Mahdi Al-Hussaini skulle lede programmet «Faten tar valget», kom det inn over 6000 klager til NRK fordi hun hadde hijab, noe som var ny rekord – og det før programmet i det hele tatt hadde blitt vist på TV. «Hun bør skytes», sto det i kommentarfeltet, kun fordi hun hadde på seg et plagg.

Aristide Mutula Sagbakken og Naftali Yakobo:

– Tilskuere har ropt til oss at vi er dyr.

Tinashe Williamson:

– Vi har vært sammen i åtte år, og jeg har vel sett det cirka 50 ganger i løpet av disse årene. Alvorlige ting, som handler om drapstrusler, og de små «uskyldige hverdagslige kommentarene». Men «trøkket» er så stort. Og sånn har det vært helt siden hun var fem år gammel. Det er dette jevne «trøkket» mot mennesker med annen hudfarge vi hvite trenger å anerkjenne. Og ikke avfeie det med at «det finnes ikke mye rasisme i Norge», sier skuespiller Odd-Magnus Williamson om kona Tinashe Williamson.

Den siste tiden har flere med asiatisk bakgrunn stått frem med sine erfaringer med rasisme. Mest kjent er kanskje all hetsen og rasismen Lan Marie Nguyen Berg har blitt utsatt for.

Johanne Ihle-Hansen ble for to år siden drept fordi hun ikke er hvit. Vi har altså fått nok et rasistisk motivert drap i Norge. Johanne Ihle-Hansens navn står nå sammen med Benjamin Hermansen og Arve Beheim Karlsen som historiske påminnelser om hvor galt det kan gå når vi lar hatet vokse. Listen over ofre ble mye lenger 22. juli 2011

Det er kanskje ikke åpenbart at det som skjedde med de tre spillerne etter EM-finalen, alle disse eksemplene og terrorhandlingene har noe med hverandre å gjøre. Men de kommer fra det samme stedet – nemlig troen på at noen ikke hører hjemme her. At vi har definert noen som «oss» og noen som «de andre».

Det er synd vi ikke har kommet lenger enn at vi fortsatt må «bevise» at rasisme eksisterer og at rasisme er et problem i Norge. Det er på tide at vi innser dette og tar debatten et steg videre, slik at vi faktisk kan gjøre noe med det.

Fra kunnskap og bevissthet til faktisk handling.