Carima Tirillsdottir Heinesen

Redaktør

Det er mye som står på spill for Sveriges statsminister Stefan Löfven (Sosialdemokratene) sin regjering når svenskene går til Riksdagsvalg 9. september. Partiet, som har vært Sveriges største parti i over 100 år, ligger an til å gjøre et historisk dårlig valg.

De største avisoverskriftene som har funnet veien over grensen, handler likevel om den høye oppslutningen partiet Sverigedemokratene (SD) har fått på målingene før valget. I skrivende stund ligger partiet, som er mest kjent for sin skarpe kritikk av innvandringspolitikken som føres i Sverige, an til å havne et sted mellom 16 og 20 prosent. Dersom dette blir det endelige utfallet etter valget søndag, kan Sverigedemokratene bli like stort som partiet Moderatene.

Sverigedemokratenes høye oppslutning fører også til at ingen av de to etablerte blokkene får flertall i Riksdagen:

– Hver dag den siste tiden har det kommet nye avsløringer når det gjelder medlemmer i Sverigedemokratene og deres bindinger til nazistiske eller rasistiske organisasjoner. Hvor mye skal man måtte avsløre før velgerne forstår at en stemme til Sverigedemokratene er en stemme til nazister og rasister? Sverigedemokratene har gjort mye for å prøve å bli stuerene, men vi må huske på at det er det samme grunnsynet som ligger der i bunnen, sier Emir Selimi, som er talsperson for foreningen Swedish Human Rights Project.

Forrige uke avslørte foreningen Expo, i samarbeid med avisen Expressen, at flere sentrale medlemmer i Sverigedemokratene har vært medlemmer eller støttemedlemmer i naziorganisasjonene Nationalsosialistisk front og Den nordiske motstandsbevegelsen.

Like etter at vi kom i 1992 opplevde vi at noen forsøkte å tenne på asylmottaket som vi bodde på. Nå i ettertid har jeg fått vite at det var en person tilknyttet Sverigedemokratene som gjorde dette.

– Da jeg kom til Sverige lå det mye mer til rette for dialog. Nå er det helt annerledes. Jeg tror mange kjenner på en følelse av å ikke være velkommen dersom man har minoritetsbakgrunn, sier Selimi.

Han forteller om en episode fra da han og familien bodde på et asylmottak i Sverige:

– Sverigedemokratene startet som et voldelig og truende parti. Like etter at vi kom i 1992 opplevde vi at noen forsøkte å tenne på asylmottaket som vi bodde på. Nå i ettertid har jeg fått vite at det var en person tilknyttet Sverigedemokratene som gjorde dette, sier Selimi.

Sverigedemokratene, som ble stiftet i 1988, fikk sitt store gjennombrudd i 2010 da de kom inn i den svenske Riksdagen. Da kom de på vippen mellom den borgerlige Allianseregjeringen ledet av Fredrik Reinfeldt og den rødgrønne opposisjonen. Ved valget i 2014 fordoblet de oppslutningen sin til 13 prosent. Så langt er det ingen andre partier som vil forhandle med Sverigedemokratene, dette fordi partiene oppfattes som for ekstremt, men per i dag er det en betydelig opinion i de høyreorienterte partiene Moderatene og Kristendemokratene som vil samarbeide med Sverigedemokratene:

– Det som bekymrer meg mest, er den uroen Sverigedemokratene skaper i det politiske landskapet. Selv om de fleste partiene sier at de ikke ønsker å samarbeide med Sverigedemokratene, er det vanskelig å vite hva de kommer til å gjøre for å komme i regjering. Mest usikker er jeg på Moderatene. De har vært vinglete og lite tydelige når det kommer til sitt forhold til Sverigedemokratene. Man ser allerede konsekvensene av SDs politikk. De ønsker seg tilbake til et mer konservativt samfunn, og vil begrense det frie Sverige. Kommer de i regjering vil de ødelegge det fineste Sverige har, nemlig menneskerettigheter og demokrati. Det er noe alle kommer til å tape på, sier Selimi.

De siste årene ser vi at mange av de andre partiene begynner å følge etter.

Sosialdemokrat Daniel Suhonen, som jobber i tankesmien Katalys, sier  til Dagsavisen at partiet hans har prøvd å vinne tilbake velgere ved å snakke om Sverigedemokratenes  kjernesaker; innvandring, kriminalitet og straff. Sosialdemokratene har aldri snakket så mye om kriminalitet og innvandring som denne valgkampen. Det kan ha ført til at velgerne ikke kjenner partiet igjen, sa valgforsker Jonatan Hinfors ved Gøteborgs universitet til samme avis forrige uke. Aron Verständig, leder for den jødiske forsamling i Stockholm, kjenner seg igjen i beskrivelsen:

– De siste årene ser vi at mange av de andre partiene begynner å følge etter. De har fått en hardere retorikk når det kommer til innvandring. Det kan virke som om de legger seg på denne linjen fordi de er redde for å miste velgere. Og det gjør de jo også, sier Verständig.

I 2014 uttalte partisekretær i Sverigedemokratene Bjørn Søder at jøder, kurdere og samer kunne få bo i Sverige, men at de ikke kan regnes for å være svenske:

– Mange kjenner det veldig ubehagelig, og føler seg fremmedgjort, for vi har vært en del av det svenske samfunnet i mange generasjoner. Likevel er ikke dette noe som rammer jøder spesielt, men alle Sveriges minoritetsgrupper, sier Verständig.

Men dersom man går mer i dybden og ser på hva partiet har utrettet, ser man at de i realiteten har utrettet svært lite.

Han tror ikke Sverigedemokratene kommer til å bli en del av den nye regjeringen, men at partiet vil få større innflytelse i årene som kommer:

– Det uroer mange jøder, og det uroer nok mange andre svensker også. Det blir spennende å se hva de andre partiene vil gi etter for når det kommer til SD for å få igjennom egne saker. De bedriver en politikk som ikke er bra for noen minoriteter i Sverige. Hele deres ideologi går ut på at alle som bor i Sverige skal være svenske, på den måten SD vil. De er mot neo-natal omskjæring, import av halalkjøtt, og tok nylig til orde for å opprette egne innvandrerskoler. Dette er ting som først og fremst vil ramme minoritetene i Sverige, sier Verständig .

Han mener at politikerne i de etablerte partiene bør prate mindre om Sverigedemokratenes politikk, og mer om sin egen visjon, for et åpent, liberalt samfunn:

– SDs image og budskap er lette og forståelige. De appellerer til folk, og de tør å ta upopulære debatter. Sverigedemokratene tilbyr noe nytt, som står opp mot det etablerte som folk føler ikke fungerer. Men dersom man går mer i dybden og ser på hva partiet har utrettet, ser man at de i realiteten har utrettet svært lite, avslutter Verständig.