11 jul 2019 | 

Hatprat er en skogbrann som vi alle må bekjempe

António Guterres, Generalsekretær i FN, setter foten ned for hatpratet som brer seg over kloden.

Linn Herland Landro

Redaktør

Linn Herland Landro

Redaktør

Skrevet av António Guterres. Saken ble opprinnelig publisert i The Guardian 26. juni 2019. Oversatt til norsk av Linn Herland Landro ved Antirasistisk Senter. Bilde: Unites Nations Photo

Å adressere hatprat er ikke det samme som å begrense ytringsfriheten. For å forhindre at hatprat eskalerer, må vi behandle det på samme måte som vi behandler alle ondsinnede handlinger.

Rundt om i verden er hatet på fremmarsj. En truende bølge av intoleranse og hatbasert vold rammer tilbedere av ulike trosretninger over hele verden. Dessverre – og dette er et meget forstyrrende faktum – er slike onde hendelser blitt et altfor velkjent fenomen.

Hatet snirkler seg inn i mainstreamkulturen.

De siste månedene har vi sett jøder bli drept i synagoger, deres gravstener bli skjendet med swastikaer; Muslimer har blitt skutt ned i moskeer, deres religiøse steder vandaliserte, kristne har blitt drept i bønn, deres kirker satt i brann.

Utover disse fryktelige angrepene, blir stadig mer hatefull retorikk ikke bare rettet mot religiøse grupper, men også minoriteter, innvandrere, flyktninger, kvinner og såkalte «andre».

Hatets skogbrann sprer seg, og sosiale medier utnyttes for å spre intoleranse. Nynazistiske og hvit makt-bevegelser vokser. Og lett antennelig retorikk blir brukt som våpen for å oppnå politisk gevinst.

Hatet snirkler seg inn i mainstreamkulturen, i liberale demokratier og autoritære regimer på samme måte – og kaster en skygge over vår felles menneskehet.

FN har lang, historisk erfaring med å mobilisere verden mot hat av alle slag, gjennom omfattende tiltak for å forsvare menneskerettighetene og for å fremme rettsstatlige prinsipper.

Jeg frykter at verden nå er i ferd med å nå et akutt øyeblikk i kampen mot det demoniske hatet.

Faktisk er selve identiteten og etableringen av FN forankret i marerittet som følger når giftig hat får utspille seg over lengre tid og ikke blir satt en stopper for.

Vi ser på hatprat som et angrep på toleranse, inkludering, mangfold og på selve essensen av våre menneskerettighetsnormer og prinsipper.

I en bredere forstand undergraver hatpratet sosial samhørighet, smuldrer opp felles verdier, og kan legge grunnlaget for vold. Det gir et tilbakeslag for fundamentet for fred, stabilitet, bærekraftig utvikling og menneskelig verdighet.

I de siste tiårene har hatets tale vært en forløper til forbrytelser mot menneskeheten, inkludert folkemord, fra Rwanda til Bosnia til Kambodsja.

Jeg frykter at verden nå er i ferd med å nå et akutt øyeblikk i kampen mot det demoniske hatet. Derfor har jeg lansert to FN-initiativer som et tilsvar til utviklingen.

Mangfold er en rikdom, aldri en trussel.

For det første har jeg nettopp lansert en strategi og handlingsplan mot hatprat som skal koordinere innsatsen i hele FN-systemet, og som skal adressere de grunnleggende årsakene og gjøre vårt tilsvar mer effektivt.

For det andre utvikler vi en handlingsplan for at FN skal være fullt engasjert i innsatsen for å beskytte religiøse steder og sikre tryggheten for religiøse bygg og tilbedelsessteder.

Til de som insisterer på å utnytte frykt for å ødelegge samfunn, må vi si: Mangfold er en rikdom, aldri en trussel.

En dyp og vedvarende innstilling om gjensidig respekt og åpenhet kan trumfe over ethvert hatefulle innlegg eller enhver hatefull twittermelding som blir sendt ut i løpet av en brøkdel av et sekund. Vi må aldri glemme at hver av oss er en «annen» til noen, et eller annet sted. Man bør ikke på et individuelt nivå ha en illusjon om at man er trygg eller sikret, når hat er så utbredt.

Vi må behandle hatpratet på samme måte som vi behandler alle ondsinnede handlinger.

Som en del av én menneskehet er det vår plikt å ta vare på hverandre.

Selvfølgelig må all handling som tar sikte på å takle og konfrontere hatprat, være i samsvar med de grunnleggende menneskerettighetene.

Å adressere hatpratet er ikke å regne som et arbeid for å begrense eller forby ytringsfrihet. Det innebærer å hindre hatpratet fra å eskalere til noe farligere. Det vil særlig bety oppfordring til diskriminering, fiendtlighet og vold, noe som er forbudt i henhold til folkeretten.

Vi må behandle hatpratet på samme måte som vi behandler alle ondsinnede handlinger: ved å fordømme det, nekte å forsterke det, motvirke det ved hjelp av sannhet og oppfordre gjerningsmennene til å forandre deres oppførsel.

Nå er tiden inne for å det på tide å stoppe næringen til antisemittismen, det anti-muslimske hatet, og stoppe forfølgelse av kristne og alle andre former for rasisme, fremmedhat og tilhørende intoleranse.

Regjeringene, det sivile samfunn, privat sektor og media har alle viktige roller å spille. Politiske og religiøse ledere har et spesielt ansvar for å fremme fredelig sameksistens.

Hatet er en fare for alle mennesker – og å bekjempe det må være en jobb som involverer oss alle.

Sammen kan vi slukke hatets skogbrann og opprettholde verdiene som binder oss sammen som én enkelt menneskelig familie.

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.