Redaksjonen

Skribent

En rask gjennomgang av flere av de store mediene viser at de ikke har brukt ordene “terror” eller “terrorist” i dekningen av massakren i en synagoge i Pittsburgh lørdag, hvor 11 mennesker ble skutt og drept av en høyreekstrem terrorist. Noen av artiklene vi har sett på, er skrevet på et tidlig tidspunkt, før man visste mye om hva som hadde skjedd. Andre er skrevet noe senere, når gjerningsmannens antisemittiske, konspiratoriske og høyreekstreme samfunnssyn og agenda hadde blitt kjent. Alle artiklene vi har undersøkt i NRK, VG og Dagbladet har til felles at ordene “terror” og “terrorist” ikke brukes i det hele tatt.

Mediene bruker i stedet uttrykk som “masseskyting”, “massakre”, “angrep”, “hatkriminalitet” og “kriminell handling”. Dette er uttrykk som selvsagt er tydelige på sitt vis, men ingen av dem går altså så langt som til å beskrive handlingen som terror. Hvorfor?

Så hvorfor bruker man ikke disse ordene i en sak hvor hatet kommer fra ytre høyre?

Når det er snakk om islamistisk terror, er mediene raske med overskrifter som “mulig terrorangrep“, og de som utfører dem, omtales normalt som “terrorister“. Dette er en rimelig og helt naturlig språkbruk når det er snakk om morderiske handlinger utført med et politisk formål. Så hvorfor bruker man ikke disse ordene i en sak hvor hatet kommer fra ytre høyre?

Dette framstår som en generell tendens i omtalen av krefter på ytre høyre fløy. Et annet eksempel er at aktører som åpenbart er innvandringsfiendtlige, høyreradikale eller høyreekstreme, gjerne omtales usykyldiggjørende som “innvandringskritiske”.

Samtidig ser man en like paradoksal tilnærming når NTB omtaler den amerikanske finansmannen og filantropen George Soros – et av hatobjektene til høyreradikale og høyreekstreme aktører – som “omstridt“. Soros er stort sett bare “omstridt” ut fra perspektiver som finnes på ytre høyre fløy, hvor hans jødiske bakgrunn tillegges konspiratorisk vekt, og hvor hans arbeid for liberale verdier og demokrati forsøkes å gjøres til noe suspekt. Når Soros omtales som “omstridt”, høres det ut som om det er en eller annen grunn til det, men mannen er ikke er mer suspekt enn Rimi-Hagen.

Vi synes rett og slett å være i overkant sjenerøse med ekstremister på høyre fløy.

Så kan man spørre hvorfor begrepene vi bruker i omtalen av fenomen knyttet til ytre høyre, er viktige. Man kan ta debatten om Den nordiske motstandsbevegelsen som et eksempel. Organisasjonen har begått det man utvilsomt ville ha betegnet som “terrorhandlinger” hvis de var gjort av en islamistisk organisasjon, men selv tre planlagte bombeangrep, hvorav to ble gjennomført og én person ble alvorlig skadd, og planer om drap på journalister, omtales ikke nødvendigvis som “terror”. Organisasjonen omtales følgelig heller ikke som en “terrorganisasjon“, nær sagt uansett hvor mye de bevæpner seg. Det er naivt å ikke tro at dette også får konsekvenser for hvordan de møtes, eller for debatten om organisasjonens virksomhet skal anses som lovlig eller ikke.

Vi synes rett og slett å være i overkant sjenerøse med ekstremister på høyre fløy. Den sjenerøsiteten bør vi snarest mulig kvitte oss med. Vi bør ha samme begrepsapparat for alle hatefulle og morderiske ekstremister, uansett hvilken religiøs eller politisk fløy de tilhører.