I en artikkel 11. januar framstilte Aftenposten det som om det er en sammenheng mellom Jared Kushners jødiske tilhørighet og hans politiske valg. Dette er et antisemittisk terreng man må kunne forvente at Aftenposten beholder trygg avstand til, skriver Rune Berglund Steen.
Rune Berglund Steen
Redaktør
Rune Berglund Steen
Redaktør
Året er 2017. Vi er i Norge, som akkurat har fått en handlingsplan mot antisemittisme. I denne er det 11 tiltak som skal motvirke og forebygge antisemittisme her til lands. Mye går på kunnskap. Å arbeide med holdninger er imidlertid også nevnt. Samme dag som handlingsplanen ble overlevert statsråd Jan Tore Sanner, skrev han i Aftenposten: “Vi skal gjenkjenne jødehat når vi ser det, og vi skal reagere”.
Ikke mange har reagert på en artikkel i Aftenposten 11. januar 2017. Antagelig fordi man ikke har gjenkjent det antisemittiske i artikkelen.
Så hva var antisemittisk med Aftenpostens artikkel om Jared Kushner?
Jared Kushner er president Donald Trumps svigersønn og seniorrådgiver. Kushner er mye. Han er siviløkonom, arving, vellykket forretningsmann, aviseier og gift med Trumps datter. Hans politiske holdninger er nok langt ute på høyresiden. Han er også praktiserende jøde.
Aftenposten valgte å skrive: “Jøden Kushner skal ha presset på for å få Friedmann som ambassadør.”
For det første er Kushners rolle i denne saken et ubekreftet rykte. For det andre er det både irrelevant og problematisk i denne sammenheng å trekke fram at Kushner er jøde. Det er ingen sammenheng mellom hans tro og hans eventuelle ønske om en særskilt ambassadør. 70 prosent av alle amerikanske jøder stemte på Hillary Clinton. Hvis Kushner ønsket seg Friedman som ambassadør, er det fordi han er en Trump-republikaner, ikke fordi han er jøde.
Noen vil tenke at dette er uskyldig, kanskje til og med uvesentlig. Det er det ikke. Det er en framstillingsmåte som knytter jøder og makt mot særskilte handlingsmønstre, hvor det at han er jøde, antydes som en forklaring på et politisk valg. Dette skiller seg også fra hvordan man ellers beskriver politikk. Hvor vanlig er det eksempelvis å beskrive norske politikeres valg på den måten – “ateisten xxx” og “den kristne xxx” mener det og det? Dette er et antisemittisk terreng man må kunne forvente at Aftenposten beholder trygg avstand til.
Journalistene lener seg på en artikkel i New York Times. Denne artikkelen opplyser også at Kushner er ortodoks jøde. Dette skjer imidlertid i en helt annen sammenheng. Det som omtales her, er at Kushner som jøde er en “usannsynlig alliert” av Stephen Bannon, som er kjent for sine antisemittiske holdninger. I denne sammenheng er opplysningen relevant. Jeg har derimot vondt for å tro at New York Times kunne ha funnet på å skrive det Aftenposten skrev. Der vet man at jødiske amerikanere er først og fremst amerikanere i valg og politikk, ikke jøder.
I sin beklagelse 27.1 gjengir Aftenposten upresist hvilken sammenheng de omtalte at Kushner er jøde, og de ser mest ut til å beklage assosiasjonene dette kunne gi. Problemet var ikke lesernes assosiasjoner, men hvorfor journalisten tenkte at Kushners jødiske identitet var relevant for hans utøvelse av makt.
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.