Mari Linløkken

Fungerende (og tidligere) nestleder ved Antirasistisk Senter, og en av de opprinnelige stifterne av Senteret.

Skribent

Mela-general, vår svarte samvittighet, institusjonsbygger og multitalent, retoriker, poesielsker, og en regnbuens mann. Tilnavnene er mange.

Han ble født i Karachi og vokste opp i Lahore, med en far som var jernbanemann og mor som tok seg av en familie som til sammen talte sju barn – fem døtre og to sønner. En familie med mange sterke stemmer med Khalid som storebror.

Han er ukuelig optimist, alltid på vei mot den blånen som ligger bak den sjuende.

«Jeg synes ikke det skal være et problem». Dette er et uttrykk som kjennetegner jubilanten. Han er ukuelig optimist, alltid på vei mot den blånen som ligger bak den sjuende.  I over 40 år har han vært allesteds nærværende, som organisasjonsbygger, forfatter, inspirator, refser og kommentator, manifestert gjennom i en lang rekke portrettintervjuer, kronikker, debatter, bøker og publikasjoner.

Alt som 15-åring var han aktiv i politikk, med idealer som var radikale intellektuelle og bekjempa kolonialisme. På skolen fikk han førstepris i talekunst, tegning og teater, og på universitetet studerte han psykologi og litteratur. Som 16-åring var han ansvarlig for barnesider i en dagsavis.

Som politisk menneske er han en realistisk idealist, vant til å forholde seg til mange motsetninger, snakker om rasisme på en måte der nyanser får plass, som får selv politiske motstandere til å lytte. Unntatt de som sendte brev og lovet å hakke han i småbiter om han ikke dro tilbake dit han kom fra, og lignende. Som utvandrer og innvandrer har han sett eksilet både som et privilegium og en belastning og utfordring, «fordi du må holde en hårfin balanse. Ikke lukke deg inne i det du var, og ikke drukne i det nye», som han har sagt. Han har verket lukket seg inne eller druknet, men vært en dialogens mann, bygget bruer og fusjonert. I 2023 fikk han utnevnelsen månedens dialogstemme fra Nobelsenteret, en utmerkelse han setter høyt.

Fra Lahore med fire millioner innbyggere kom han en vinterdag i 1976 til Oslo, en by med vel 400 000 innbyggere. Det var underlig stille.  Likevel ble det som skulle ha vært en mellomlanding for å besøke vennen Saeed Anjum før turen gikk videre til Mexico, til varig opphold og starten på en annen historie.

Som utvandrer og innvandrer har han sett eksilet både som et privilegium og en belastning og utfordring, «fordi du må holde en hårfin balanse. Ikke lukke deg inne i det du var, og ikke drukne i det nye»

Studentmiljøet på 70-tallets Blindern var preget av radikale idealer han gjenkjente fra Lahore, og i utenlandsstudentmiljøet møtte han likesinnede. I dette miljøet ble det en kampsak å fjerne de negative konsekvensene som innvandringsstoppen, innført i 1975, hadde for utenlandsstudenters muligheter. Miljøet omfattet både utenlandske og norske studenter, og her ble Immigranten-kollektivet dannet – gruppa som etter å ha etablert tidsskriftet Immigranten i 1979 gikk videre til å starte nærradioen Radio Immigranten og Antirasistisk Senter.

Immigrantenkollektivet dannet i 1984 Antirasistisk Senter, og pekte ut Khalid som leder, og han hadde denne posisjonen og var Senterets mest framtredende ansikt utad til han gikk av i 1998. «Medlemskap» i Senteret skulle ikke baseres på kontingentinnbetaling, men deltakelse, og miljøet var pulserende og inkluderende; med tidsskrift, radio, aksjonsgruppe, krisehjelp og rådgivning mot diskriminering, bevegelsen SOS-rasisme, kampanjer, aksjoner, og ikke minst sosiale sammenkomster, som 1. mai-frokoster, sommerfester, konserter og poesikvelder.

Uten Khalid Salimi ville kulturlivet i Oslo unektelig vært fattigere og blekere.

Kultur, litteratur og særlig poesi er en integrert og selvsagt del i Khalids liv og virke. I 1996 ble han nestleder i Norsk kulturråd, og bidro der til en sterkere satsing på det flerkulturelle feltet. Ikke uventa valgte han kulturlivet for sitt neste livskapittel, og resultatet var en ny form for kulturarena da han etablerte Melafestivalen i 2001. Mela betyr møtested, og er blitt et musikalsk og kulturelt møtested i en av byens stasplasser, Rådhusplassen. I 2016 åpnet også Melahuset, konsertscene, møtelokale og kafé, som benyttes mye til arrangementer i regi av diverse organisasjoner og aktører. Melahuset har fått NOPAs formidlingspris, som en institusjon som har gjort en spesiell innsats for formidling av tekst og musikk skrevet av norske opphavere.

Khalid Salimi er fortsatt redaktør for tidsskriftet som startet som Immigranten og nå heter Samora Forum. Tidsskriftet er en politisk og kulturell dagsordensetter, en arena for utvikling av nye skribenter og redaktører, og i de senere år også et forum for møter og kulturarrangementer.

Melahuset og den årlige festivalen, der Oslos befolkning og tilreisende kan oppleve musikk fra alle verdenshjørner, store stjerner og nye talenter, fra ut- og innland, gjerne i samspill og fusjon på tvers av musikalske og kulturelle grenser, er en naturlig del Oslos bybilde nå. En dedikert stab av medarbeidere og et stort antall trofaste frivillige skal ha mye av æren – men uten Khalid Salimi ustoppelige kreativitet, visjoner og «jeg synes ikke det skal være et problem»-innstilling,  ville dette ikke vært en realitet. Uten Khalid Salimi ville kulturlivet i Oslo unektelig vært fattigere og blekere.

Billedtekst:

Khalid Salimi ble valgt til leder i 1984 da Antirasistisk Senter ble etablert. Samme år arrangerte Senteret antirasistisk kulturuke. Dette bildet er fra ett av arrangementene, og viser jubilanten flankert av innledere fra London, S. Sivanandan, leder for Institute of Race Relations og filmskaperen Colin Prescod.