Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Som en del av markeringen av grunnlovsjubileet holder kunstnerne Larz Cuzner og Mohamed Ali Fadlabi på å rekonstruere den såkalte «Kongolandsbyen» fra 1914. Etter mye uklarhet har kunstnerne gjort det kjent at de ikke skal stille ut afrikanere som i 1914, men en blandet gruppe statister. Det er i seg selv positivt.

Antirasistisk Senter har tidligere uttalt at det ville være «nedverdigende» å gjenskape «Kongolandsbyen» fra 1914 i sin opprinnelige form, med afrikanere på utstilling og hvite som kommer for å glane på dem. Vi har aldri ment at det er noe kunstnerne bør nektes å gjøre, men vi har ment at det er en både problematisk og risikabel form for «antirasisme» som kan slå alle veier.

Noe av det mest utrolige i denne saken, er å se hvordan kunstnerne har snudd om. Det er ingen tvil om at de, fra 2011 av, har gitt inntrykk av at de skulle gjenskape et «human zoo» i utgaven fra 1914, med afrikanere på utstilling. I et NRK-oppslag fra 2011 hvor de presenterte prosjektet, sies det faktisk direkte at de skulle fly opp 30 kongolesere (dette må ha vært før de oppdaget at det ikke var kongolesere som deltok i 1914, men senegalesere). Kunstnerne snakket den gang også om at de ønsket at prosjektet skulle vekke «avsky» – ja, at det ville være «sjukt» hvis prosjektet ikke møtte motstand. Mer enn det: De ville at folk skulle «protestere i gatene».

Og så møtte prosjektet motstand. Og så er kunstnerne plutselig mest opptatt av å ta et oppgjør med oss som mener at ideen om afrikanere på utstilling er problematisk. Hva er da essensen i prosjektet? Man bør kunne stille ut afrikanere i et «human zoo» uten å møte motstand?

Eller så har kunstnerne simpelthen ombestemt seg underveis, og endret hele prosjektet på grunn av kritikken.

Den endelige utstillingen i Frognerparken kan godt vise seg å bli bra, men dette er prosessuell kunst, og prosessen fra 2011 og til i dag fremstår som lite gjennomtenkt og ganske tilfeldig.

Den fremstår også som et spill hvor det ikke synes viktig hva som blir de egentlige konsekvensene. Det kan dessverre være liten tvil om at prosjektet har bidratt til å forsure grunnlovsjubileet for en del nordmenn med afrikansk bakgrunn. At prosjektet har utfordret rasistiske holdninger er jeg stadig i sterk tvil om – jeg ser ikke helt den effekten. Å sette den infame utstillingen fra 1914 på dagsorden kunne i seg selv være positivt – men akkurat det kunne utvilsomt vært gjort på andre, og bedre, vis. Risikoen nå er at 2014 ikke blir stående som et rungende tilsvar til 1914, men som et ganske forvirrende ekko.

The Guardian har nylig skrevet en artikkel om saken: Norway to restage 1914 ‘human zoo’ that exhibited Africans as inmates.