I dag er det 100 år siden nordsamer og sørsamer fra forskjellige land for første gang i historien kom sammen til et stort møte for å drøfte felles saker i Metodistkirken i Trondheim, etter initiativ fra den samiske kvinnen, politikeren og aktivisten Else Laula Renberg og kvinneforeningen «Brurskanken Samiske Kvindeförening».
Maria Wasvik
Redaktør
Maria Wasvik
Redaktør
Samefolkets dag feires til minne om det første samelandsmøtet som ble holdt i Trondheim mellom 6. og 9. februar i 1917. I dag er det 100 år siden nordsamer og sørsamer fra forskjellige land for første gang i historien kom sammen til et stort møte for å drøfte felles saker i Metodistkirken i Trondheim, etter initiativ fra den samiske kvinnen, politikeren og aktivisten Else Laula Renberg og kvinneforeningen «Brurskanken Samiske Kvindeförening».
Dagen markerer det samiske flagget og fellesskapet på tvers av landegrensene på Nordkalotten. Det samiske flagget er felles for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland og et felles symbol for hele det samiske folket. Dagen ble for første gang feiret i 1993 under FNs urbefolkningsår, og ble offisiell flaggdag i Norge i 2004.
Norske samer har opplevd mange former for statlig diskriminering og undertrykkelse gjennom historien. Mest kjent er kanskje fornorskingspolitikken som varte helt fram til mellomkrigstiden. Selv om det er langt større politisk fokus på urfolks rettigheter i dag, finnes det fortsatt utfordringer, og kampen for å bevare samisk språk og kultur fortsetter. En undersøkelse fra 2016 viser dessuten at samer fortsatt har flere ganger så høy risiko for å oppleve diskriminering som majoritetsbefolkningen.
Dagen er således ikke bare en dag for å feire, men også en viktig påminnelse om historien og viktigheten av å kjempe sammen for å bevare og etablere rettigheter.
Gratulerer igjen!
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.