Ervin Kohn

Ervin Kohn er nestleder ved Antirasistisk Senter, og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo.

Skribent

Linda Noor inspirerte meg med sin kronikk i Dagsavisen i dag 12.9. under tittelen Mangfoldige gründere. Hun fokuserer på gründere med minoritetsbakgrunn og gründerbedrifter som i større grad ansetter medarbeidere med minoritetsbakgrunn.

Gründerskap og gründere er positivt ladede begreper i norsk offentlighet. Og det er bra. Det nesten ingen grenser for hvor mange støtteordninger og såkornpenger gründere får “slengt etter seg”. Selv om investeringer i etablerte virksomheter gir lavere risiko, og større sannsynlighet for økt avkastning.

Linda Noor berører også problemene innvandrere har med å få seg jobb i etablerte bedrifter og offentlig sektor. Hvorfor er det slik? Hvorfor er etablerte bedrifter mindre tilbøyelige til å ansette mennesker med minoritetsbakgrunn enn majoritetsnordmenn? Fordi de ikke ser fordelen. De har ikke fått svar på spørsmålet «What’s in it for me?»

Bedrifter bør søke å bygge pluralistiske organisasjoner fordi det er mer lønnsomt. Bedrifter som er mangfoldige er mer mer kreative, mer produktive og mer lønnsomme. Hvem sier det. Forskningen. Flere studier viser dette, men den jeg liker best er gjort av konsulentselskapet McKinsey i 2015, Diversity Matters. McKinsey har forsket på etnisk mangfold og kjønnsmangfold i en årrekke. Denne studien tok for seg bedrifter fra ulike bransjer i Latin Amerika, Canada, USA og UK. Konklusjonen var klar: «New research makes it increasingly clear that companies with more diverse workforces perform better financially.» «Ny forskning er tydelig på at selskaper med mer mangfoldig bemanning presterer finansielt/økonomisk bedre».

Studien tar for seg 366 børsnoterte selskaper, og funnene er slik:

• Bedrifter med etnisk mangfoldige ledelser og styrer har 35% større sannsynlighet for å få økonomiske resultater over bransjens gjennomsnitt.
• Bedrifter med kjønnsmangfoldige styrer og ledelser har 15% større sannsynlighet for å få økonomiske resultater over bransjens gjennomsnitt.
• Jo større mangfold, desto mer lønnsomt.
• I USA er det et lineært forhold mellom etnisk mangfold og lønnsomhet: For hver 10%-vise økning i graden av etnisk mangfold øker EBIT (fortjeneste før renter og skatt) med 0.8%.

I undersøkelsen besvarte de også spørsmålet hvorfor mangfoldige bedrifter presterer bedre. Her nevner jeg bare to av svarene:

• Mangfold fremmer innovasjon og kreativitet. Akademisk forskning har vist at mangfoldige grupper ofte gjør det bedre enn eksperter.
• Fokus på kvinner og etniske minoriteter gir et større tilfang av potensielt dyktige medarbeidere. En undersøkelse fra 2012 viste at 40% av bedriftene svarte at mangel på kvalifiserte folk var viktigste årsak til at inngangsstillinger (entry-level jobs) var ubesatte.

En bedriftsleder må ta stilling til mange spørsmål av både strategisk, taktisk og operativ art. Investeringsbeslutninger av både kortsiktig – og langsiktig karakter. Det er ett svar som trumfer de fleste andre: Det er lønnsomt.

Bedriftsledere skal ikke bygge organisasjoner med kjønnsmangfold og etnisk mangfold for å være snill med kvinner, homofile eller minoriteter. Bedriftsledere bør bygge mangfoldige organisasjoner fordi det lønner seg.

Ervin Kohn, siviløkonom, 2.nestleder, Antirasistisk Senter