Må man være mørk i huden for å regnes som minoritet?
Ervin Kohn
Skribent
Ervin Kohn
Skribent
Jeg hørte her om dagen om en som hevdet at samer ikke er «ordentlig minoritet». Mange snakker om «all white panel» når de egentlig mener at hele panelet består av majoritetsetniske deltagere.
Vi har den siste tiden hatt en debatt om vår regjering er altfor etnisk homogen. Den har av noen fått den litt omstridte betegnelsen «blendahvit». Når det er blitt påpekt at regjeringen har to statssekretærer som har minoritetsbakgrunn har enkelte ment at dette ikke holder siden begge er hvite; Den ene er innvandrer fra Tyskland og den andre er same.
Enkelte i det lille jødiske samfunn i Norge opplever at de igjen er satt i innvandrerbåsen, selv etter at deres familie har bodd i landet i 5 generasjoner.
Enkelte i det lille jødiske samfunn i Norge opplever at de igjen er satt i innvandrerbåsen, selv etter at deres familie har bodd i landet i 5 generasjoner. En innvandrer er iht SSBs definisjon en person som selv har innvandret til landet, eller er barn av minst en forelder som har innvandret.
Klassekampen har 7.3. en reportasje om tankesmien Agendas undersøkelse om minoriteter i offentlige utvalg. Agenda har en definisjon av minoriteter der flere minoriteter er helt utdefinert. Det virker som om man ikke er minoritet dersom man ikke har nok pigment i huden. Dette blir for snevert og uhensiktsmessig.
Agenda er ikke først ute heller. I Wikipedia kan vi lese: Akhtar Chaudhry (SV) ble i 2009 den første med minoritetsbakgrunn som ble medlem av Stortingets presidentskap. Da har man helt glemt Jo Benkow som var stortingspresident fra 1985-1993. Eller regner man ikke Josef Elias Benkowitz som minoritet? Han var riktignok født i Trondheim, men også innvandrer iht SSB siden begge foreldrene hans var innvandrere. Sitatet om Chaudhry er å finne i Wiki under en artikkel som heter Innvandrere i Norge akkompagnert av et sort-hvitt bilde av kronprins Olav og kronprinsesse Märtha.
Det er faktisk ikke nødvendig å knytte minoritetsbegrepet så sterkt til innvandring i det hele tatt.
Mens setningen om Akhtar Chaudhry nok er en liten bevisstløshet som forfatteren lett kan rette opp, så er Agendas bruk av begrepet minoritet, i den sammenhengen det er brukt, mer problematisk. Man kritiserer offentlige utredninger for å være dominert av majoritetsetniske nordmenn i for stor grad. Selv om dette er riktig og kritikken er berettiget er det liten grunn til å avgrense definisjonen og bruken av begrepet minoritet til SSBs innvandring fra landsgruppe 2.
Det er faktisk ikke nødvendig å knytte minoritetsbegrepet så sterkt til innvandring i det hele tatt. Vi har nordmenn som tilhører religiøse minoriteter og som slett ikke er innvandrere. Katolikker, muslimer, bahaier, jøder og andre. Disse kan bidra til å balansere ut de omfattende lutherske referanserammene i vårt samfunn. Disse kan tenke tanker og stille spørsmål en majoritetsnordmann ikke vil tenke, eller stille.
Agendas påpekning om at offentlige utvalg er for etnisk homogene er riktig og viktig. Det er synd at deres definisjon av minoritetsbefolkning skygger for dette.
Og hvordan i all verden er det mulig å utelukke vårt urfolk, samene, fra minoritetsdefinisjonen? Hva er meningen med å utelukke de fem nasjonale minoritetene fra minoritetsdefinisjonen?
Agendas påpekning om at offentlige utvalg er for etnisk homogene er riktig og viktig. Det er synd at deres definisjon av minoritetsbefolkning skygger for dette.
Kan egentlig Agendas definisjon av minoritetsbefolkningen brukes til noe? Ja, der pigment betyr noe. Ikke i offentlige utvalg og ikke i regjering eller storting.
Dette innlegget var på trykk i Klassekampen den 13. mars 2018.
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.