Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Bjørgulv Braanen mener at Sverigedemokraterna best kan klassifiseres som et “høyrepopulistisk” og “nasjonalistisk konservativt” parti. Det var i overkant snilt.

Braanen har rett i at et “antidemokratisk eller revolusjonært mål” ikke er åpent til stede hos SD per i dag, slik man kjenner det fra den historiske fascismen. Det er imidlertid ikke uten grunn at begrepet en del bruker om SD, er “nyfascisme”. Hvis en høyreekstrem politisk bevegelse skal lykkes i et nordisk land i vår samtid, ville det nok være klokt å tildekke et antidemokratisk element.

SD har gjennomført en oppussing av fasaden i tråd med dette. En antydning til antidemokratiske holdninger finner man imidlertid i definisjonen av det svenske folket, hvor til og med samer og jøder holdes utenfor. Så kan man spørre seg hva som ville skje hvis SD faktisk fikk regjeringsmakt. Jeg tror det vil være utilgivelig naivt å legge til grunn at en partileder som ble med den gang man ennå brukte hakekors på partimøtene, vil være en ivrig beskytter av vårt liberale demokrati.

Det er snakk om et parti som tidligere hadde en justispolitisk talsperson som ville gå etter en meningsmotstander med jernrør, for øvrig sammen med partiets finanspolitiske talsperson. Den tidligere sjefen for SDs riksdagskanseli har uttalt at Adolf Hitler er hans historiske favorittperson, og spredd nazistisk propaganda. Ingen kan vite helt hva man har i vente hvis et parti som dette skulle få større makt enn de allerede har.

Braanen viser til at Åsa Linderborg blant annet baserer seg på “uttalelser fra enkeltmedlemmer” i sin problematisering av SD. Partisekretær Björn Söder er kjent for å ha sammenlignet homofile med pedofile og zoofile. Nestleder Jonas Åkerlund har tatt til orde for å sende ut en halv million innvandrere, “de mest uppenbara och värsta parasiterna”. Dette er ikke et uttrykk for “høyrepopulisme”, men ekstremisme. Nokså antidemokratisk og revolusjonært er det også å ønske å deportere et betydelig antall stemmeberettigede. Riktignok sa Åkerlund dette før SD fikset på fasaden, men det vil være naivt å anta at rønna bakenfor er stort mye penere enn den var.

Diskusjonen om hva som er rett ideologisk klassifisering av SD kan tenkelig pågå helt inn i en forhåpentligvis utenkelig dystopisk framtid hvor SD overtar makten og forbyr middels brysomme aviser på venstresiden. Det er også langt fra sikkert at det er strategisk klokt for de som ønsker å bekjempe høyreekstremismen, å bruke svært mye tid på definisjonsdebatten.

Det som kanskje er enda mindre strategisk klokt, er imidlertid å definere dem ned. Problemet når Braanen istemmer partiets selvdefinisjon, er at han synes å redusere varselfargen fra rød til gustengul. Å omtale partiet som høyrepopulistisk, risikerer også å tildekke forskjellene mellom høyrepopulistiske FrP og de klart mer ekstreme SD. Slik kan SD komme til å framstå for oss nordmenn som noe vi har vent oss alt for mye til.