16 prosent mener at en mørkhudet person ikke kan bli helt norsk. – En av de mest rystende rapportene jeg har lest, sier Rune Berglund Steen.
Carima Tirillsdottir Heinesen
Redaktør
Carima Tirillsdottir Heinesen
Redaktør
Dette kommer frem av rapporten Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge, som ble lansert i dag, mandag. Så mange som en fjerdedel av de spurte i undersøkelsen oppgir at de mener noen «menneskeraser» er mer intelligente enn andre. Personer som tror at noen «raser» er smartere enn andre, oppgir samtidig at de har større aksept for – og mindre vilje til å sanksjonere – diskriminering av minoriteter.
Så mange som en fjerdedel av de spurte i undersøkelsen oppgir at de mener noen «menneskeraser» er mer intelligente enn andre.
– Regjeringen jobber med en handlingsplan mot rasisme. Denne nye rapporten fra FAFO tilsier at en del av fokuset må rettes inn mot rasismens gamle kjerne. Vi trenger, så godt vi kan, å rydde unna det antikverte og menneskefiendtlige synet på «raser». At hver fjerde person tror på eksistensen av «raser» og på et visst «rasehierarki», var langt verre enn jeg har trodd. Jeg har antatt at slike holdninger stort sett finnes mer ubevisst. At en så stor andel av befolkningen bekjenner seg til dette synet, var uendelig nedslående, sier leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen.
Personer som mener at noen «menneskeraser» er smartere enn andre, er også gjennomgående mer skeptiske til at noen innvandrergrupper kan bli norske, selv om de bor lenge i Norge, men forskjellen er særlig markant for personer som er mørke i huden. Personer som tror på «rasehierarkier», mener tre ganger oftere at en person som er mørk i huden, ikke kan bli norsk, enn en som ikke tror på disse.
– Samtidig som dette er viktig kunnskap i kampen mot rasisme, blir jeg både trist og forbannet over at folk med minoritetsbakgrunn i dag har fått vite at det faktisk er slik det står til her til lands i 2019, sier Berglund Steen.
– Vi vet at disse fordommene rammer. De rammer på skoler, på arbeidssteder, på boligmarkedet, på utesteder, på gata. Vår rapport om rasisme mot barn og unge fra 2017 viser de stygge konsekvensene. Det påstås noen ganger at det ikke finnes rasisme i Norge, men dette er rasisme. Den debatten bør være lagt død.
Personer som tror på «rasehierarkier», mener tre ganger oftere at en person som er mørk i huden, ikke kan bli norsk, enn en som ikke tror på disse.
Undersøkelsen er den første av sitt slag som vurderer diskrimineringsgrunnlaget for grupper som er beskyttet av lovverket opp mot hverandre. Når det kommer til graden av aksept for å diskriminere ulike grupper, kommer kvinner som bruker hijab dårlig ut. 35 prosent sier seg helt eller delvis enige i påstanden: En kvinne som går med hijab kan ikke vente å bli behandlet likt som andre kvinner. 19 prosent oppgir at de mener det ikke er nødvendig med noen reaksjon dersom en kvinne med hijab blir diskriminert i en ansettelsesprosess.
Rapporten viser at det ikke er noen forskjeller mellom aldersgrupper i holdninger til «rase»-spørsmålet. Ideen om at mennesker kan rangeres etter «raser», er imidlertid noe mer utbredt blant folk med lavere utdannelse og blant folk som bor i rurale områder, og spesielt blant personer som følger nyheter fra alternative nyhetskanaler, som Resett og Document.no.
Hver sjette nordmann gir uttrykk for at de ikke ønsker muslimer som nabo. Rom eller sigøynere er imidlertid den gruppen som flest uttrykker motstand mot som naboer: Hele 38 prosent er åpne om at de helst ikke vil ha noen fra denne gruppen som naboer. Rom og sigøynere er også den gruppen flest motsetter seg som mulig statsminister, eller som inngiftet i familien.
Rom ble altså forsøkt utryddet under annen verdenskrig, men selv det har ikke vært nok til at majoriteten har klart å ta et skikkelig oppgjør med motviljen mot dem.
– Dette samsvarer med europeiske undersøkelser av diskriminering av rom. Rom ble altså forsøkt utryddet under annen verdenskrig, men selv det har ikke vært nok til at majoriteten har klart å ta et skikkelig oppgjør med motviljen mot dem. Her har vi en enorm jobb å gjøre.
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.