30 Dec 2014 | 

Sensur og maktbruk

Hvor er ytringsfrihetsfundamentalistene når vi trenger dem? Er det forståelig feigt av SAS å trekke et opplag av Scandinavian Traveler etter påtrykk fra et regjeringsparti? Hvor er forsvarerne av Grunnlovens §100? Artikkelen publisert i Dagsavisen 30.12.2014

Ervin Kohn

Ervin Kohn er nestleder ved Antirasistisk Senter, og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo.

Skribent

Ervin Kohn

Ervin Kohn er nestleder ved Antirasistisk Senter, og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo.

Skribent

Hvor er ytringsfrihetsfundamentalistene?

 

Alle som kjemper med nebb og klør for så godt som grenseløs ytringsfrihet hver gang svake grupper blir angrepet har ennå ikke latt høre fra seg. SAS magasinet Scandinavian Traveler hadde en artikkel om de skandinaviske partiene på ytre høyre fløy. Artikkelen fremstiller FrP på en ganske balansert og god måte. Omtrent slik mange i Norge ville gjort. Artikkelen er tydelig på hva som skiller FrP fra Sverigedemokraterna. Den som hadde mulighet til å lese artikkelen ville trodd at FrP ville vært fornøyd med omtalen. Det er nå ikke mulig å lese artikkelen siden bladet er trukket. Tormod Sandstø, presseansvarlig i SAS, beklager artikkelen. Hvorfor? Fordi FrP har klaget og bedt om at bladet blir trukket.

 

Ytringsfrihet og pressefrihet er grunnleggende rettigheter i et liberalt demokrati. Journalister og redaksjoner skal være frie og selvstendige. Ord skal møtes med ord. Grunnlovens §100 blir holdt fram som et skjold hver gang noen har gått løs på svake grupper med fordomsfull tale. Det var vel ikke det som var idéen med ytringsfrihetsparagrafen. Det var vel heller at ingen skulle behøve å frykt represalier fra myndigheter, makten eller majoriteten for ytringer i det offentlige rom.

 

I debattene om §135a i Straffeloven, den såkalte rasismeparagrafen, den som gir et rettsvern for svake grupper mot hets og hatefulle ytringer, presenterer ytringsfrihetsfundamentalistene ofte argumentet at ord må møtes med ord. Noen mener endog at man har rett til å lese/høre de hatefulle ytringene, nettopp for å få mulighet til å imøtegå dem. Vi har ennå til gode å se at de blir imøtegått. I dette tilfellet med Scandinavian Traveler har vi fått helt nye opplevelser; Sensur. Maktbruk? Hvilket press har man benyttet for å få utgiver til å trekke tilbake et helt opplag? Hva synes journalisten som har skrevet en balansert analyse av de skandinaviske partiene på ytre høyre fløy? Hvor er Norske PEN og William Nygaard d.y.? Hvor er Knut Olav Åmås i Fritt Ord som selv kaller seg ytringsfrihetsfundamentalist?

 

Det er faktisk i slike tilfeller som dette §100 er myntet på. Ytringsfrihed bør (skal) finde Sted. Hva skjedde med de frimodige ytringer og den opplyste samfunnsdebatten når statsmakten, eller i hvert fall et regjeringsparti, kan presse en publikasjon til å trekke et helt opplag pga en artikkel man av uvisse årsaker ikke liker. Følte man seg krenket? Vi vet ikke. For det ble aldri noen debatt. Det er ikke lenger mulig å lese artikkelen. Den er heller ikke imøtegått. Dette er et av de styggeste angrep på ytringsfriheten i Norge i vår tid.

 

 

Ervin Kohn, nestleder kommunikasjon, Antirasistisk Senter.

 

 

 

 

 

 

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.