Maria Wasvik

Redaktør

Den syvende dagen av rettssaken mot mannen som skjøt og drepte stesøsteren sin, Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, og gjennomførte et terrorangrep mot Al Noor-moskeen i Bærum i august 2019, er over. Dette er en oppsummering av det som har kommet fram i løpet av rettssaken så langt.

Mannen er tiltalt for å ha drept Johanne Zhangjia i familiens hjem på Eiksmarka i Bærum og for terrorangrepet på Al Noor-moskeen på Skui. Tiltalte har erkjent de faktiske forhold i tiltalen, men erkjenner ikke straffeskyld.

Aktor har lagt ned påstand om forvaring, en tidsubestemt straff som idømmes dersom man mener vanlig tidsbestemt straff ikke er nok til å skjerme samfunnet. Tiltalte har selv sagt at handlingene tilsvarer drap og terror, men at han påberoper seg nødrett.

Saken går i Asker og Bærum tingrett, det er satt av til sammen 12 rettsdager.

Torsdag og fredag den første uken hørte retten tiltalte forklare seg

 

Det ble raskt klart at den drapstiltalte terroristen ikke angrer på det han har gjort. Han uttalte tidlig den første dagen at han snarere angrer på at han ikke fikk drept flere. Det er altså ingen tvil om at han utførte handlingene med en klar hensikt, på grunn av ideologisk overbevisning, som omtales som «en oppdatering» av klassisk nazistisk tankegods.

I forkant av rettssaken har det kommet fram at tiltalte omtales som en “mislykket terrorist” og gjøres narr av i ulike fora på nett og i miljøer han anser seg, eller ønsker, å være en del av. Det ble derfor også raskt tydelig at han ønsket å forsøke å rette opp det inntrykket, noe han ble irettesatt for av dommeren flere ganger.

Ikke uventet kom det fram at Brenton Tarrant, terroristen bak Christchurch-angrepene på New Zealand i mars 2019, har vært en viktig inspirasjon for tiltalte. Dette redegjorde han for under sin forklaring. Han var i tillegg inspirert av 22. Juli-terroristen og Dylann Roof, som sto bak en kirkemassakre i Charleston i USA i 2015.

Tiltaltes begrunnelse for å ha utført handlingene, og for at han påberoper seg nødrett, varierte mellom ulike velkjente høyreekstreme konspirasjonsteorier. Han refererte både til et påstått “folkemord mot hvite”, at det foregår en befolkningsutskiftning i Vesten og at muslimene er i ferd med å ta over Europa.

Han stilte spørsmål ved omfanget av Holocaust, og påsto at det er jødene som i stor grad står bak det påståtte angrepet på europeisk kultur. På dette punktet skiller han seg dermed fra 22.juli-terroristen. Retten fikk også høre om hvordan han har vært i kontakt med og søkt medlemskap i den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen.

Det kom fram at mye av radikaliseringen har skjedd i mørke avkroker på internett, ikke ulikt blant annet Brenton Tarrant. Selv om angrepet på moskeen var mislykket er det ingenting ved det han forteller i retten som tyder på at han ikke forsøkte å forberede seg så godt som mulig. Han ville gjøre skade, og han ville ramme så mange mennesker som mulig, for å akselerere situasjonen, som han uttalte det selv.

Mandag vitnet Muhammad Rafiq og Mohammad Iqbal som var tilstede i Al Noor-moskeen og overmannet siktede etter angrepet

 

Beskrivelsene av basketaket mellom mennene og hendelsesforløpet den dagen vitner om at det opplevdes som svært dramatisk, en kamp om liv og død, og de fortalte at det har preget dem sterkt i ettertid. Begge oppga å ha fått dårligere helse og at det de opplevde den dagen har endret livene deres. De frykter at noen vil forsøke å fullføre det siktede ikke klarte.

Tidligere forstander i moskeen og åstedsvitne Irfan Muhammad Mushtaq, fortalte at det har skapt en frykt i hele det muslimske miljøet i Norge, og påpekte mangelen på oppfølging. Han pekte videre mot politikerne, og sa at det skaper en frykt i hverdagen når det finnes politiske partier som fortsatt ikke erkjenner islamofobien.

På tirsdag forklarte politiet seg om etterforskningen og pågripelsen

 

En politibetjent som var med på pågripelsen fortalte blant annet at siktede hadde vist til hudfargen hans og sagt at de var brødre. En annen presenterte resultatet av åstedsundersøkelser, som blant annet viste at siktede hadde med seg mye ammunisjon og avfyrte flere skudd inne i moskeen.

Under politiets forklaring tirsdag og onsdag kom det fram at Johanne Zhangjia ble funnet først 20.34, inne på sitt eget rom. Det var ingen tegn til kamp. Seinere kom det også frem at hun var dekket til av en dyne da de fant henne.

Onsdag vitnet familiemedlemmer av tiltalte

 

Stemoren var den første i familien som avga sin forklaring. Hun fortalte at forholdet mellom datteren og tiltalte var godt da de var yngre, men mente det skjedde en endring de siste årene.

Hun fortalte at tiltaltes oppførsel endret seg fra påsken 2019, og at han ble mer sint. Uken før angrepet reagerte hun også på at stesønnen hadde utklipp av artikler om terrorangrepene på New Zealand og et hakekors på veggen, og at stesønnen bestilte en skuddsikker vest på nettet.

Hun fortalte også at datteren flere ganger reagerte på utsagn fra siktede, og at hun selv ble så bekymret for utviklingen tiltalte utviste at hun diskuterte det med venninner samme dag som angrepet skjedde. Samtidig har det i media kommet frem hittil ukjente meldinger mellom avdøde og kjæresten hennes, hvor avdøde flere ganger skrev at hun følte seg utrygg på grunn av tiltaltes rasistiske og ekstreme holdninger.

Etter stemoren var det tiltaltes far som forklarte seg. Han fortalte at han først og fremst oppfattet det som at sønnen ble mer opptatt av politikk, og at han ble “litt trang i meningene sine”. Begge uttrykte at det har vært en svært vanskelig situasjon for familien. Særlig stemoren understreket at hun sørget over tapet av to barn.

På torsdag var det klart for PST, ansatte ved Ila fengsel og flere politivitner

 

Torsdagen startet med en politibetjent som presenterte elektroniske beslag og tiltaltes aktivitet på nett. Han fortalte om epostadresser med rasistiske og antisemittiske brukernavn, samt søk på våpen og utstyr, rase og politikk og stikkord som knyttes til aksjon fra tiltaltes nettlogg. Omfanget tok seg betydelig opp i løpet av 2019. Han gjorde rede for nedlastingsloggen til tiltalte, som inneholdt flere kjente navn i internasjonal høyreekstremisme og nynazisme.

Også en ansatt i fengselet der tiltalte soner vitnet på torsdag. Han fortalte at tiltalte har forholdt seg rolig, har hatt “stabil og korrekt oppførsel” og “godt humør”. Han har ikke sett noen endring i tiltaltes holdninger, men forteller om at han har laget rasistiske tegninger og at han tusjet inn et hakekors over celledøren.

Han fortalte at tiltalte selv forventer 21 års forvaring, og har vist lite eller ingen reaksjon på den lange straffen.

En etterforsker fra PST vitnet så om tiltaltes notater, og vurdering av inspirasjonskilder. Hun beskrev notater med høyreekstreme og nynazistiske referanser og raseteori, der “de andre” gradvis dehumaniseres mer og mer. Hun uttalte dessuten at tiltalte fremstår som direkte inspirert av Christchurch-terroristen.

Det kom det frem at tiltalte i løpet av sommeren 2019 lastet ned flere bøker fra det amerikanske nynazist- og hvit makt-miljøet. Blant dem er to bøker av William Pierce, «The Turner Diaries» og «Hunter».

Fredag vitnet tre bekjente av tiltalte og en leder i den nordiske motstandsbevegelsen

 

Den første bekjente fortalte å ha kjent tiltalte siden barndommen. Han sa at han i 2016 ikke hadde framstått med «konservative meninger», men at det var temaer der de var uenige, som kvinnesyn og synet på vaksinasjon. Det kom også frem at han ikke trodde tiltalte hadde noe spesielt imot muslimer, men at det var «generelt mot folk som ikke var norske», og at de i løpet av en roadtrip i 2018 hadde diskutert «Mein kampf». Vennen forklarte i avhør at han prøvde å si til Philip at det som stod, der ikke stemte, og bekreftet dette for retten.

Den andre bekjente, en kvinne, fortalte at hun opplevde en endring i holdningene hans sommeren 2017. Hun fortalte at han antydet at homofile ikke burde få barn og at det ikke måtte bli for mange muslimer i Norge, og at dette ga henne en dommedagsfølelse som gjorde henne «livredd». Den siste gangen de møttes, før julen 2018, opplevde hun ham som en helt ny person.

En tredje bekjent fortalte at endringene i tiltaltes personlighet ble tydelige for ham sommeren 2017, da han på en festival ga uttrykk for å mistrives blant mennesker som drakk alkohol og virket pessimistisk. Vennen fortalte om hvordan dette var noe de også hadde diskutert i vennegjengen. For flere skal den tiltaltes politiske utvikling mot det stadig mer ekstreme høyresiden ha plaget dem såpass at de ikke ønsket å delta på samme fester som han. I løpet av våren 2019 skal vennen også ha blitt bekymret for sinnstilstanden hans og la merke til hvordan han ikke var like kritisk mot påstander han fant på nettet lenger.

Alle formidlet at de hadde inntrykk av at forholdet mellom tiltalte og den drepte stesøsteren Johanne Zhangjia var normalt.

En psykiater uttalte seg for lukkede dører om helsesituasjonen til to av de fornærmede i moskeen, før sønnen til Muhammad Rafiq blant annet fortalte at faren etter angrepet har blitt helt forandret, at han er veldig isolert, og at han ofte hører at han har mareritt og snakker høyt i søvne.

Dagen ble avsluttet med at Bernt Tommy Nyberg, som er såkalt «redesjef» for den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen vitnet på telefon. Han forklarte at tiltalte virket lite informert om den nazistiske organisasjonen, og at de ba ham lese seg opp og høre på podkastene deres.

På grunn av smitteverntiltak streames rettssaken, og det har ikke vært uten tekniske utfordringer

 

Tiltaltes far og moren til avdøde Johanne Zhangjia har fulgt rettssaken via videooverføring. Det samme gjør flere medlemmer av Al-Noor-moskeen, andre vitner og pressen. Flere har avgitt forklaring uten å være fysisk tilstede i retten.

Flere ganger har det vært tekniske problemer, og fornærmedes bistandsadvokater har klaget på at det påvirker muligheten til å tolke vitners ansiktsuttrykk og mimikk negativt, og at situasjonen ikke er optimal. Dette var et tema også på fredag, da forklaringen fra den såkalte redesjefen foregikk over telefon med dårlig lydkvalitet.

Det gjenstår bare én rettsdag før prosesdyrene i saken.

 

Foto: Ivar Kvistum