Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Det er positivt at NRK avslører en liga som gjør seg rik på prostitusjon og salg av narkotika. Det er snakk om grov utnyttelse av sårbare mennesker, både sårbare rumenske kvinner og narkomane. Dette inngår som en soleklar del av NRKs samfunnsoppdrag. Denne delen av NRKs arbeid virker systematisk og grundig. Avsløringene er så alvorlige at det må forventes at politiet følger opp det som kan følges opp.

Samtidig er jeg overrasket over at NRK ikke var proffere eller mer presise på innpakningen. Hvorfor ble avsløringen presentert som om tiggingen på et vis er det som står i sentrum? Det hadde vært lett, og ryddigere, å presentere funnene som det de faktisk var: en avsløring av en kriminell liga som primært livnærer seg av alt annet enn nettopp tigging.

Jeg kan heller ikke se at NRK har noe grunnlag for å angi hvor stor andel av tiggerne som faktisk skulle være forbundet med slik kriminell virksomhet, selv om de går langt i å framstille det som om sammenhengen er bred. Det er ikke presentert noe belegg for at den rene tiggingen er være seg organisert eller generelt forbundet med kriminalitet. Det er også stor forskjell på tiggere og flaskesamlere som eventuelt kan ha samarbeidet om reisen hit, og de rene, kriminelle nettverkene som er involvert i organisert kriminalitet.

Viktige skiller

Det var også Fafos konklusjon i 2015, nemlig at menneskehandel og den type organisering som Brennpunkt dokumenterte i hovedsak var knyttet til narko- og prostitusjonsmarkedet, mens tiggemarkedet i mindre grad kan sies å være styrt på denne måten. «Vi fant også utnytting her, men det gjaldt ikke flertallet av dem som lever av tigging og flaskepant», som Jon Horgen Friberg uttaler til NRK.

Denne delen av samfunnsoppdraget har jeg vondt for å se at NRK tok på tilstrekkelig alvor.

Dette er viktige skiller – svært viktige skiller når det er snakk om en så hundset og hetset gruppe som romfolk. Denne delen av samfunnsoppdraget har jeg vondt for å se at NRK tok på tilstrekkelig alvor. Det rapporteres nå om at romfolk slås, sparkes og spyttes på etter dokumentaren. Det skjedde før også, men nå er det trolig flere som opplever det som nærmest moralsk berettiget å utøve majoritetens rettferdighet.

Marcos Amano, lederen for Robin Hood-huset i Bergen, som tilbyr mat og rådgivning til hjemløse, snakker om at det nå er flaskesamlere og tiggere som rammes av hetsen. Den enkelte besteborger som nå utmåler sin egen justis, har selvsagt ingen som helst anelse om hvem menneskene de rammer, er. Disse besteborgerne er å regne som hatefulle voldsmenn, kriminelle som fortjener sin egen avslørende dokumentar.

Denne konsekvensen burde NRK ha vært oppmerksom på, og de burde ha prøvd å demme opp for den. I stedet har NRKs dokumentar primært to konsekvenser, der den bare burde hatt én: en viktig avsløring av et kriminelt nettverk, men også etableringen av et skandaliserende bilde av tiggere som trolig vil hefte ved dem mye lenger enn de gamle ryktene om romfolk som spiser hunder. Denne siste konsekvensen av Brennpunkt-dokumentaren var utilsiktet, men den var ikke uforutsigbar.

Disse besteborgerne er å regne som hatefulle voldsmenn, kriminelle som fortjener sin egen avslørende dokumentar.

Fargende dramaturgi

I stedet for å demme opp for dette, sørget NRK nokså grundig for å lede seerne i den retningen de burde ha blitt advart imot, nemlig å se dette som et generelt problem forbundet med tigging. Både programlederens presentasjon av dokumentaren og mangelen på nyanseringer og forbehold underveis, bidro til dette. Slik åpnet de:

«Med koppen i hånden sitter de på gater og torg. Er dette bare tigging, eller er det noe helt annet? Hjelpeorganisasjoner og politiet forteller om et helt lukket miljø der ingen vil snakke. Så Brennpunkt har brukt skjult kamera. I nesten to år har vi jobbet med å kartlegge tiggermiljøet i Bergen.»

Anslaget var tydelig – fokus var tiggermiljøet, som beskrives som “lukket”. Allerede dette virker upresist. Det kriminelle nettverket og miljøet rundt det er lukket, men de fattige tiggerne og flaskesamlerne som eksempelvis oppsøker hjelpetilbudet som drives av ulike organisasjoner, og som daglig er i samtale med folk der, er ikke det samme miljøet.

Derfra var det rett til heftig sigøynermusikk og pengebilder. Det var svært lite elegant utført av NRK. Kjernen i dokumentaren, avsløringen av ligaen, hadde fortjent en mer presis innpakning. Og det hadde definitivt de uskyldige fattige menneskene som nå rammes. De samme hjelpeorganisasjonene som NRK selv viser til, fortviler nå over konsekvensene av disse aspektene ved dokumentaren.

De samme hjelpeorganisasjonene som NRK selv viser til, fortviler nå over konsekvensene av disse aspektene ved dokumentaren.

Historien hva gjelder framstilling av og fordommer mot romfolk er miserabel. Romfolk anses som den mest diskriminerte gruppen i Europa. Det betyr aldeles ikke at man ikke skal dekke kriminalitet og overgrep blant romfolk. I dokumentaren så vi også ofre med samme bakgrunn, ytterst sårbare jenter som ble rekruttert rett fra barnehjemmet til prostitusjon. Selvsagt bør de oppleve å ha mektige medier på sin side – politi også.

Det betyr imidlertid at man bør ha med seg et blikk for ringvirkningene av de dramaturgiske grepene man velger, hvordan man generelt formulerer budskapet, og hvilke primære knagger man gir seerne – det som huskes neste dag, neste uke, neste måned. De primære knaggene Brennpunkt ga seerne, var «tigging» og «kriminalitet.»

Reaksjonene

Jeg finner selvsagt få som mener at avsløringen av det kriminelle nettverket i seg selv var problematisk. Samtidig er reaksjonene fra dem som jobber på gata nokså unison. Her fra Adresseavisen:

– Jeg er på ett vis glad for NRK-reportasjen, og jeg tror jo at det finnes menneskehandel og organiserte nettverk blant rumenere i Bergen. Men en slik sak ett sted rammer alle tiggere landet rundt, sier seksjonsleder Jon Henrik Gulbrandsen i Kirkens Bymisjon i Trondheim.

Kirkens Bymisjons opplevelse er at de fleste rumenere kommer til Norge som fattige tilreisende familier. Heller ikke politiet sier at Trondheim opplever noe problem med organisert kriminalitet som prostitusjon og narkotikasalg blant folkegruppen.

– Vi er redde for at mange av fordommene vi har mot tiggere nå kommer til overflaten. Mange får nå en anledning til å ta frem gammelt skyts, mener Gulbrandsen.

Human Rights Service har i alle fall svelget hele åtet, med krok og snøre. For dem var Brennpunkt-dokumentaren en «ren fest» av journalistisk «innen det betente feltet tiggere fra Romania», intet mindre. Du verden som Storhaugs og mine gleder er ulike.

Jeg tror likevel at NRK bør lese rights.no litt oftere. De er et tydelig uttrykk for det høyrepopulistiske filteret som en del seere vil forstå en dokumentar som dette gjennom.

Bilde: Trym Schade Warloe. Mann i landsbyen Glod, Romania.