Jamal Sheik

Skribent

Jeg velger å tro at Tore ikke mente noe vondt med innslaget.  Men ser man på reaksjonene som har kommet i etterkant, ble innslaget av mange sett på som et slag så lavt under beltetstedet at det slo pusten ut av flere.

Til å begynne med hadde jeg tenkt til å skrive en lang og sint kronikk hvor jeg slapp løs all frustrasjonen min, og ettersom blodet mitt kokte over forrige uke har jeg hatt noen dager til å tenke igjennom hele Tore Sagen-sagaen.  Tore er en komiker som er kjent for å pushe grensene. Og når det gjelder komiske innslag, bor vi tross alt i et land hvor man alltid har hatt en viss takhøyde for hva og hvem man kan kødde med.

Kan vi da forvente at våre etnisk norske naboer skal forstå sinnet, smerten, frustrasjonen og skammen ved å ha en hudfarge som stadig latterliggjøres?

Jeg har selv sagt en del idiotiske ting, riktignok ikke foran et publikum som kan måle seg med Sagen sitt, men foran publikum i aulaen på Fagerborg videregående skole. Jeg er en tidligere revyskuespiller og har hatt revyinstruktører som alltid har pushet grensene hva gjaldt humor. Så  jeg har god kjennskap til, og forståelse av hva som er «norsk humor».

I det sekundet jeg skrudde på den omtalte episoden og hørte alle gangene Tore sa N-ordet uten å legge vekt på at dette var en spøk, ble jeg kvalm, litt varm og lei meg.  Lei meg fordi “vi” nok en gang er gjenstand for dagens spøk, og nå, i en alder av 27 år, begynner den spøken å bli rimelig gammel.

De siste årene har jeg fått æren av å lage reportasjer på vegne av NRK, med den yngre generasjonen som målgruppe. Målet har vært å styrke ungdommenes selv-verd og gjøre dem trygge på at de stiller likt som andre etnisk norske barn. Etablere en følelse av “jeg er norsk, selv med gyllenbrun hud”. At ungdom som meg selv, enten de er født i Norge eller kom hit som barn, med foreldre fra Afrika, Asia og andre verdensdeler, kan skape en identitet og en fremtid her i Norge på lik linje med “vaskeekte” nordmenn.

Når Tore, med NRKs velsignelse da tillater seg å bruke et språk som på mange måter har vært vondt for flere av oss, blir reaksjonene naturligvis sterke. NRK burde både i lys av sitt mandat som statskanal og på bakgrunn av sin satsning  på mangfold og fellesskap, etter min mening aldri latt denne episoden gå på lufta. Redaksjonen som står bak bør spørre seg selv om de ikke trenger kursing rundt hele temaet.

Reaksjonene som kom i etterkant har av flere blitt omtalt som “aggressiv stemning”, og det som møter Tore Sagen er en storm av frustrasjon, sinne, og beklagelig vis også irrasjonelle reaksjoner som trusler og sjikane. Både jeg selv og flere andre skrev innlegg på Instagram som bunner i sterke følelser, men det finnes grenser.

Frustrasjonen min er basert på sjokk over det jeg hører, en tirade uten like som både gjør meg sint og såret. At jeg som har vært med på utallige NRK produksjoner nå sitter som dritten i midten, i beste sendetid. At hun jenta på 13 år som allerede syns det er vanskelig å finne seg til rette i vårt kjære Norge, nå gruer seg til å våkne opp i morgen. At de marginalisrerte  gruppene i Norge får enda en sko trykket ned i halsen, og en følelse av at de er annenrangs innbyggere.

Dere skjønner hvor jeg skal. For mange majoritetsnordmenn har reaksjonene mot Tore Sagen vært uforståelig. Og med god grunn. Majoritetsnordmenn har aldri gått gjennom en periode i livet hvor hudfargen deres har vært en negativ faktor ved deres person. Det å ha hvit hud har da aldri blitt uglesett?

Kan vi da forvente at våre etnisk norske naboer skal forstå sinnet, smerten, frustrasjonen og skammen ved å ha en hudfarge som stadig latterliggjøres? Nei. Kan vi da bli så sinte som vi blir, når nordmenn ber oss ta en bolle? Helt ærlig: Nei. For at Norge som et folk skal forstå hvor ekkelt og sjikanerende det kan være å bli kalt N-ordet må vi ha en rolig, samlet og respektfull samtale om hvorfor “vi” ikke ønsker å bli kalt N-ordet. Det handler om holdninger, og det virker som om det var viktigere for Tore å kunne si N-ordet enn å høre på våre følelser i denne saken.

I ettertid har Tore riktignok vært gjest i «Juicy»-podcasten til Jonis Josef. Her fikk han forsikret om at han ikke har rasistiske holdninger, og forklart humoren han prøvde å få frem. Tore er fra Søndre Nordstrand og har vokst opp rundt den svært omtalte Benjamin Hermansen-saken. Hvordan han da kan si det han sier må han selv svare for, men med tanke på området han kommer fra og bakgrunnen i bydelen synes jeg han skulle vist større forståelse for de menneskene han har vokst opp med.

Så til poenget. Den høye toleransen for å slenge fra seg diverse fraser tror jeg har en sammenheng med  frustrasjonen mange majoritetsnordmenn har i forhold til utlendinger og integrering. Jeg insinuerer ikke at Tore sagen brukte N-ordet fordi han er lei integreringssamtalen, men det er en faktor der som allerede splitter oss og en debatt de færreste vil ta. Tore sa i løpet av episoden at “N-ordet står for all voldtekt, kriminalitet osv osv”. Den setningen der får folk til å revurdere sin egen person, når de må ut i storsamfunnet og forsvare seg mot folk som faktisk er enige i Tores mislykkede komedie.

Hvis Norge åpner opp døren og lar oss ta plass, forsvarer oss når vi føler oss små, står opp for oss når vi blir fortalt at vi ikke er norske, og nyanserer bildet av hva det vil si å være norsk, tror jeg vi kommer mye lenger som samfunn.

Det er ikke lett å være annerledes i Norge, men i noen sekunder var det plutselig ubehagelig å være svart igjen, nesten som å være tilbake på 32-bussen med bakerste raden for deg selv. Hvis Norge ønsker at utlendinger skal bidra og delta mer i det norske samfunnet, så anbefaler jeg på det sterkeste å ikke bidra til å splitte befolkningen på bakgrunn av hudfarge, legning og religion. Hjelp oss heller med å skape en sterkere identitet her i Norge så vi ikke bare kan bidra i kroner og øre, men også bidra til å dempe voldsproblematikken, være med å dempe gjengproblematikken, bidra til en langt mer suksessfull integrering av nye landsmenn, dele kultur og skape ny felleskultur. Kanskje til og med skape en holdning i Norge hvor vi står opp for det flerkulturelle landet vi er?

Alt dette høres kanskje ut som en drøm, men dette er faktisk realistiske mål. Hvis Norge åpner opp døren og lar oss ta plass, forsvarer oss når vi føler oss små, står opp for oss når vi blir fortalt at vi ikke er norske, og nyanserer bildet av hva det vil si å være norsk, tror jeg vi kommer mye lenger som samfunn. For jeg må da kunne kalle meg norsk nå?

Til slutt vil jeg si dette: Jeg hater deg ikke, Tore, ikke i det hele tatt. Du gjorde en stor feil ved å bruke N-ordet, men flere av oss gjorde en feil ved å angripe deg istedenfor å forsøke å ha en samtale. Jeg håper både du, jeg, og andre lærer noe av denne saken og at dette heller er starten på slutten for den lette bruken av ordet “NEGER”.

Alt vel, Jamal