Tony Burner

Professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Burner forsker blant annet på mangfold og flerspråklighet i skolen

Ekstern Skribent

Lysglimt Johansen, eneherskeren i dette rasistiske partiet som fikk over 3000 stemmer ved forrige valg, stod sammen med et par unge menn på Alliansens stand på Elvefestivalen i Drammen, en årlig folkefest hvor politiske partier også deltar. Mennene så ut til å være forvirra på flere måter, noe som ble veldig tydelig under en diskusjon dem imellom, som jeg var vitne til. Den gikk som følger:

Mennene var veldig opptatt av at mennesker er delt inn i raser og at hvite ikke måtte blandes med andre hudfarger.

«Ja, hvis det er å være rasist, så er jeg rasist», sa den ene. Lysglimt Johansen kom til etter hvert. En velartikulert, høy, sjarmerende, pent kledd herre, med utdannelse i økonomi.

Hver gang en av de unge forvirrede sjelene kom til kort i argumentasjonen, henviste de bare til Lysglimt Johansen. Det som overraska meg mest i løpet av helga, var alle som stoppa opp og tok imot flyers med slagordene «Trump 2020», «Listhaug of Norway» (på sistnevnte er Listhaug avbildet med ljå i en åker), og klistremerker med sørstatsflagg. Noen visste ikke bedre, hadde aldri hørt om Alliansen. Men hva med politikerne i byen? Drammen Frp virka begeistra for Alliansen: Hilde Hovengen, bystyrerepresentant, var i hvert fall på klem’ern med Lysglimt Johansen.

FpU stod der også, lenge, og tilsynelatende koseprata. Dag to kom noen Frp/FpU-sympatisører innom og vi hørte de sa høyt: «Vi har skaffa dere flere medlemmer», og kom trekkende med flere ungdommer.

Det som overraska meg mest i løpet av helga, var alle som stoppa opp og tok imot flyers med slagordene «Trump 2020», «Listhaug of Norway» (på sistnevnte er Listhaug avbildet med ljå i en åker), og klistremerker med sørstatsflagg.

Ved ett tilfelle klarte jeg ikke å dy meg, så jeg gikk bort til en barnefamilie, hvor barna på 10-12 år nettopp hadde tatt imot sørstatsflagg-klistremerker og putta dem i baggen. Jeg sa til den ene ungen, så mora hørte det «Jeg så du tok imot sørstatsflagg-klistermerke, vet du egentlig historien bak dette flagget?»

Ungen måpte, mora svarte «Nei, kanskje du kan fortelle?».

«Joda, raseskille og slaverihistorie blant annet. Rasisme satt i system.»

Oi, sa jeg R-ordet som helst ikke må sies i Norge? Jeg så rullegardinene trekkes ned i moras øyne. Hun begynte å gå, og sa «Jeg tror ikke vi skal snakke om sånt foran ungene».

«Altså, er det en riktig anledning å snakke med ungene om dette, så må det jo være nå», sa jeg – med god støtte fra en kollega som tilfeldigvis også var til stede. «Vi er lærerutdannere, og det er viktig at man snakker med barn om det når de tar imot sånne klistermerker, for dette er rett og slett historieløst», fortsatte vi.

I ettertid har jeg tenkt at hvis foreldrene virkelig hadde ment det var dumt av ungene å ta imot klistermerkene, hvis de virkelig hadde vært enige i at dette er noe vi burde snakke og lære om, så hadde de ikke reagert slik de gjorde. Jeg tror rett og slett at de ikke hadde for vane å reagere på rasistiske ytringer. «Tenk om alle hadde vært enige», sa de i det de gikk videre.

Det er dessverre det nivået en del befinner seg på. De tror rasismedebatten kan likestilles med et argument som ikke alle må være enige i.  Som om det var snakk om oljeboring i Lofoten eller EU-medlemskap. Joda, det går fint an å være uenig i at rasistiske ytringer er et onde, at det må være straffbart, at et samfunn må bekjempe slike ytringer som rettferdiggjør og baner vei for handlinger. Det går fint an det, men da må man i det minste stå for det, slik den ene unge mannen i Alliansen gjorde, uten blygsel: «Hvis det å dele mennesker i raser og tenke at de ikke må blandes på samme sted er rasistisk, ja da er jeg rasist»