Shoaib Sultan

Shoaib Sultan er kommunikasjonsrådgiver for Norsk folkehjelps avdeling for utvikling og humanitært samarbeid, og aktiv lokalpolitiker for Miljøpartiet de Grønne. For mange er h...

Skribent

Finnes rasisme i Norge, eller er alle påstander om det bare utrykk for en krenkelseskultur hvor minoriteter føler seg krenket og tråkket på for alt og ingenting?

Jeg har stått i den debatten en del ganger, og mens jeg alltid prøver å være tydelig på at det i liten grad finnes rasisme i Norge, så finnes i enda mindre grad erkjennelsen av at det er noe rasisme her. Veldig mange av dem som hevder at det ikke finnes noe rasisme her, og som angriper minoriteter for å være altfor klare til å bli krenket, er de samme som ønsker å hindre folke ifra å komme hit til landet.

Så ser vi i Klassekampen denne uken at regjeringen har betalt for å spre tegneserier hvor rasismen i Norge blir brukt som et element for å skremme folk fra å komme hit. Så på den ene siden nekter man for at det finnes rasisme her i landet, og på den andre siden stempler man faktisk det norske samfunnet som rasistisk i utlandet.

Så på den ene siden nekter man for at det finnes rasisme her i landet, og på den andre siden stempler man faktisk det norske samfunnet som rasistisk i utlandet.

Det er et gap mellom disse to tingene, og det interessante er at det gjerne er de samme menneskene som står for begge deler.

Jeg kom til å tenke på denne saken i går da nyheten om piskingen av Leila Bayat kom frem. Igjen, de samme menneskene som maler opp det iranske regimet som forferdelig, mener tydeligvis at det er helt greit å sende mennesker som flykter fra det, tilbake til Iran. På den ene siden presenteres mennesker som flykter fra undertrykkende regimer gjennom skremmebilder, som om de skulle stå for det samme som regimet de flykter fra. På den annen side, det regimet man bruker for å illustrere hvor ille disse flyktningene egentlig er, blir plutselig til en rettsstat vi fint kan sende folk tilbake til når det kommer opp. Undertrykkelse i Iran? Nei, dette er bare løgner, vi vet jo at slikt ikke skjer. Det sier jo det iranske regimet til oss, og akkurat nå kan vi tro på det.

Ikke at det ikke var advarsler om at dette ville skje. Mahmood Amiry-Moghaddam, professor i medisin ved universitetet i Oslo og direktør for Iran Human Rights, var blant dem som advarte mot dette før hun ble tvangsutsendt. Han har uttalt til TV2 at han mener norske myndigheter har sviktet i denne saken. «Norske myndigheter har et ansvar her, for Leilia har bedt om beskyttelse.» Den beskyttelsen nektet vi å gi henne fordi grunnholdningen synes å være at flyktningene lyver.

I hodet mitt runger avslutningskommentaren fra Leila: «Jeg håper at de i Norge … at jeg håper de forstår hva de har gjort med meg.» Forstår de som sendte henne tilbake?

Så lurer jeg på, får dette noen konsekvenser?

Så lurer jeg på, får dette noen konsekvenser? Hva med alle de som støtter utsendelse og konsekvent kaller alle flyktninger for lykkejegere etc.: Hva føler de? Sover de godt om nettene?

Ikke at det er første gang altså, vi har sendt folk tilbake til vold, tortur og drap før, uten at noe skjedde.