Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Human Rights Service (HRS) liker dårlig å bli konfrontert med egne uttalelser.

På Verdibørsen 20. september var jeg i debatt med informasjonsleder i HRS Hege Storhaug. Et av eksemplene jeg ga på hva muslimer må tåle i norsk offentlig debatt, er å se hijab sammenlignet med SS-uniformer og KKK-sekker i VG. Dette ble benektet av en rasende Storhaug.

Dette var hva Storhaugs sjef, daglig leder i Human Rights Service Rita Karlsen, skrev i innlegget “Barnekrigere” i VG 5. mars 2010, som svar til en kommentarartikkel fra VGs Elisabeth Skarsbø Moen:

“Men Skarsbø Moen hopper fullstendig bukk over hijabens eller niqabens budskap. Ville hun sagt det samme om SS-uniformer og ku-klux-klan-sekker? Neppe. Både hijab, niqab og burka omtales av de fleste som «klesplagg». Men disse «tøystykkene» kan like godt omtales som uniformer.” HRS skrev også: “Jentene burde heller få hoppe paradis med flagrende hår enn å være hijabkrigere.”

Hvis HRS ikke mente å sammenligne hijab med SS-uniformer og KKK-sekker, blir meningen med det de skriver borte. Denne sammenligningen kommer i tillegg til andre voldsomme uttrykk i samme artikkel, som “barnekrigere” og “hijabkrigere”. Hvis HRS ikke ønsker å skandalisere, gjør de simpelthen en elendig jobb. Dette er ellers i tråd med andre eksempler på retorikken HRS bruker om islam.

På denne bakgrunn er det mer enn litt merkelig å sitte overfor en Storhaug som nesten roper til meg at jeg lyver. HRS må, i likhet med enhver annen samfunnsaktør, tåle å bli konfrontert med hva de faktisk har uttalt. Å svare med gauling er å forringe det offentlige ordskiftet.

Det poenget jeg hadde tenkt å få fram før Storhaugs avbrytelser begynte, var for øvrig følgende: Norske muslimer som bruker hijab, vet utmerket godt at de ikke fortjener å omtales side om side med klansmenn eller nazistiske massemordere. Og mange muslimer i Norge som ikke bruker hijab, vil ha en mor eller søster eller kusine som gjør det, og de vet utmerket godt at familiemedlemmene deres ikke fortjener slike sammenligninger. Poenget mitt var at denne typen retorikk – ved siden av å være svært drøy – også er taktisk veldig uklok hvis formålet er å mobilisere mot hijab. Dette er en type retorikk som er både skandaliserende og fremmedgjørende.

Når Storhaug på Verdibørsen beskrev Sverige som “nesten-totalitært”, blir HRS’ problematiske hang til ekstrem språkbruk understreket. Det er for øvrig i samme kategori som den høyreekstreme bloggeren Fjordmans beskrivelse av Sverige som “soft-totalitarian”. Det er også et ekko av bloggeren “Julia Cæsar” sin beskrivelse av den tidligere svenske statsministeren som en “maktberusad diktator”, simpelthen fordi Fredrik Reinfeldt sto resolutt imot Sverigedemokraterna. Dette skrev hun på HRS sin hjemmeside.

Vi trenger organisasjoner som arbeider for kvinners rettigheter og mot reaksjonære utgaver av religion. HRS er imidlertid så mye, mye mer, og stort sett noe helt annet. Hos HRS kombineres en angivelig kvinnekamp med generalisering, stigmatisering og skandalisering. Det er en tilnærming som ikke bidrar til å styrke utbredelsen av liberale verdier noe sted som helst. Det primære HRS kan lykkes med, er å skape mer skepsis og mer hat mot muslimer – og hat er ikke en liberal verdi.