Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Innlegget ble først publisert i Klassekampen 19. april 2018.

Flertallet i SVs landsstyre ønsker å innføre en aldersgrense på 15 år for tidlig mannlig omskjæring. For muslimer vil et forbud oppleves svært inngripende, siden omskjæring normalt finner sted langt tidligere enn dette. For jøder vil det i praksis utgjøre et forbud, ettersom jødedommen pålegger at omskjæringen finner sted på den åttende dagen etter fødsel.

Vi kjenner mange av dem som ønsker et forbud, og vet godt at de har et sterkt og oppriktig antirasistisk engasjement, akkurat som de i denne saken er drevet av et engasjement for barns beste.

Vi har selvsagt ingen innvendinger mot at man er kritisk til tidlig mannlig omskjæring. Dette er et tema som må tåle debatt, og selvsagt må man gjerne mene at dette er et ritual som bør avsluttes. Også blant medarbeiderne på Antirasistisk Senter er det ulike syn på dette.

Hva vi imidlertid er enige om, er å advare mot å bruke straffeloven for å oppnå dette målet.

Hva vi imidlertid er enige om, er å advare mot å bruke straffeloven for å oppnå dette målet. Dette gjelder spesielt fordi forbudet mer eller mindre utelukkende vil ramme minoriteter, herunder en av landets minste.

En sentral del av jødisk og muslimsk praksis vil i så fall bli kriminalisert under norsk lov. Både jødiske og muslimske foreldre som skulle gjennomføre et ritual som per i dag er normen, vil være å anse som lovbrytere. Både i lys av historien, og i lys av at det er snakk om et svært lite inngrep, mener vi at vi som samfunn må nærme oss dette spørsmålet på en annen måte.

Når det gjelder tidlig mannlig omskjæring i jødisk tradisjon, «brit mila», er det viktig å vite at dette handler om mer enn religion eller «religiøse følelser», som flere har vist til. Jøder er ikke bare en religiøs, men også en etnisk gruppe. Handlingen er knyttet til en enda mer grunnleggende identitetsfølelse, noe som følger av at også ikke-religiøse og ateistiske jøder gjennomfører ritualet. Det er snakk om en symbolsk, identitetsskapende handling som har en særlig betydning i lys av historien.

Det er viktig at vi som ikke har et forhold til denne tradisjonen, forsøker å sette oss inn i referanserammene. Hva gjelder jøder, kan en sentral del oppsummeres slik: Fødes man som jøde, fødes man inn i verdens mest forfulgte folkeslag. En naturlig konsekvens av historien er at mange jøder vil oppleve et eventuelt forbud mot brit mila som enda et tilfelle av majoritetens forsøk på å begrense deres frihet. Mange jøder vil lese forslaget som en videreføring av en assimilasjonspolitikk som begynte allerede før vår tidsregning.

Mange jøder vil lese forslaget som en videreføring av en assimilasjonspolitikk som begynte allerede før vår tidsregning.

Samtidig er det ikke bare snakk om jøders subjektive opplevelse, for det er en realitet i opplevelsen: Jøder vet bedre enn noen hvordan en majoritet som kan være svært fremmed for en minoritets kultur, likevel kan velge å sette seg til doms over den.

Vi er enige i at hensynet til barnas beste er det viktigste. Det er ulike meninger om hva som vil være til barnas beste her. Et forbud som vil oppleves som et angrep på mange menneskers grunnleggende identitet, risikerer å påvirke hele klimaet som disse minoritetene lever innenfor i dagens Norge negativt, dette i en situasjon hvor de allerede er under press. Dette vil også ramme barna. Skulle forbudet faktisk bli norsk lov, risikerer vi utflyttinger, spesielt fra den jødiske minoriteten. Barn som var norske, vil ikke lenger være det.

Å ivareta barnas beste forutsetter dermed en vurdering som er tilstrekkelig kompleks, og som tar alle omstendighetene med i betraktning.

Vi er også bekymret for hvordan debatten føres. Det har eksempelvis blitt sagt at barn som omskjæres, blir «merket for livet», og inngrepet beskrives av noen som et «overgrep», «barnemishandling», «amputasjon», osv. Vi vil oppfordre til at kritikk av ritualet formuleres uten bruk av slike ord. Hard språkbruk risikerer å gjøre dette til et stigma for de mange voksne, barn og unge i det norske samfunnet som er omskåret. Det er viktig at debatten føres på et vis som ikke bidrar til å stigmatisere disse, til skade også for barna dette gjelder.

Hard språkbruk risikerer å gjøre dette til et stigma for de mange voksne, barn og unge i det norske samfunnet som er omskåret.

Det er nå en bevegelse i flere europeiske land for et forbud. Mye av kravet om et forbud kommer fra venstresiden, mens mye av hatet mot gruppene som sådan kommer fra ytre høyre. De to forholdene henger dermed ikke nødvendigvis sammen. Risikoen er likevel at man er med på å skape et dobbelt press – en knipetang som det igjen er minoritetene som vil oppleve konsekvensene av.