Kan vi bare trekke på skuldrene av dette og legge det bort med forklaringen om at dette er USA? Eller kan vi lære noe? Kan vi lære noe av hvordan fordommer som gjennomsyrer et samfunn påvirker generell adferd?

Det kan hende at det ikke eksisterer i Norge. Men det er ikke sannsynlig.

I USA har man erkjent problemet med «racial profiling» i politiet. I Norge kaller vi det etnisk profilering. Det norske politiet har ikke erkjent dette som et problem.

Det kan hende at det ikke eksisterer i Norge. Men det er ikke sannsynlig. Vi som jobber med minoritetsetnisk ungdom vet hvor vanlig det er at de blir stoppet av politiet og spurt om «er den sykkelen din?», eller «hvor har du fått den Macen fra» som han bar under armen. Jeg kan ikke tenke meg noen majoritetsetnisk ungdom bli stoppet av politiet og stilt tilsvarende spørsmål.

Heldigvis har vi ikke (generelt) bevæpnet politi i Norge. Heldigvis har politiet i Norge langt bedre utdannelse. Heldigvis går ikke sivilister rundt i gatene med våpen i hylster på hoften eller i håndvesken, med bæretillatelse. Heldigvis er vi fri for fordommer mot ulike minoriteter.

Vi er ikke fri for gruppetenkning og fordommer. Vi er ikke fri for etnisk profilering.

Nei det er vi ikke. Vi har befolkningsundersøkelser som dokumenterer nettopp det, bl.a. fra HL-senteret. Derfor må vi ta til oss slike groteske eksempler fra virkeligheten. Selv om det er en virkelighet som er fysisk langt borte.

Vi er ikke fri for gruppetenkning og fordommer. Vi er ikke fri for etnisk profilering. Vi må se opp for alle som forsøker å fortelle oss at vi har noe å frykte og at det er først og fremst minoritetsgrupper vi må være redde for.

Foto: Ted Eytan/Flickr