30 apr 2014 | 

What’s the right thing to do?

Ervin Kohn

Ervin Kohn er nestleder ved Antirasistisk Senter, og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo.

Skribent

What’s the right thing to do?

Dalai Lama kommer på besøk til Norge. So what? What’s the fuss? sier noen.

Det er mange som kommer på besøk til Norge. Alle kan ikke bli ønsket velkommen av statsministeren.

Er Dalai Lama hvem som helst?

Når Dalai Lama besøker et land, hvilket som helst land, blir besøket fulgt av en hel verden med argusøyne. Hvorfor? Jo, nettopp fordi han IKKE er hvem som helst. Han er Tiebets leder i eksil. Tibet er en av verdens ti mest undertrykte nasjoner. Siden Kinas invasjon i 1950 har mer enn 1 million tibetanere blitt drept. http://freetibet.org/about/facts-about-tibet

Fredsprisvinner Dalai Lama er vår tids Gandhi. Gandhi er den moderne pasifismens far. Han ikke-voldelige motstandskamp mot Storbritannia gir assosiasjoner til Dalai Lamas ikke-voldelige kamp mot Kina for å gi Tibet selvstyre, eller indre selvstyre. Jeg er ikke den første som kobler Dalai Lama til Gandhi. At Gandhi aldri fikk Nobels Fredspris er en av skamplettene på denne prisen hevder mange. Kanskje var det grunnen til at Nobelkomiteens formann i 1989, Egil Aarvik, under prisutdelingen til Dalai Lama sa at komiteen ikke hadde noe imot om fredsprisen også ble oppfattet som en heder til mahatma Gandhis minne.

Norge er en global aktør på fredsområdet og på MR (menneskerettigheter) området. Det er til og med uttrykt som en strategi for vårt Utenriksdepartement. Samtidig har vår UMIS Børge Brende som ett av sine fremste mål å normalisere vårt forhold til Kina. Dette forholdet har vært et ikke-forhold på politisk og diplomatisk nivå i snart fire år.

Det er lett å forstå UDs dilemma. Regjeringens dilemma. Spørsmålet om hva som er hensiktsmessig blir satt opp mot hva som er riktig og moralsk. What’s the smart thing to do vs. what’s the right thing to do.

Hva koster det oss å velge feil? Hva kan vi tjene på å velge riktig? Dette er nok spørsmål som har vært reist i UD den siste tiden.

Andre land har løst floken på ulikt vis. David Cameron tok imot Dalai Lama, men ikke i Downing Street 10. President Obama tok imot Dalai Lama, men ikke i Det Ovale Kontor, men i Fuglerommet. Da hadde det på en måte karakter av et uformelt møte. Vi kan gjøre noe lignende. Kongen kan ønske ham velkommen på slottet og Erna Solberg kan møte ham på Nobelinstituttet.

Kina har i ikke uklare ordelag truet Norge i denne saken. Hva er et feil valg? Å skyve Dalai Lama ut i kulden og late som vi ikke ser ham er et feil valg. Kostnaden ved dette valget er et betydelig og langsiktig omdømmetap av vår MR-image. Vi vil for en hel verden fremstå som uten ryggrad, kun opptatt av menneskerettigheter når det ikke koster oss noe. Nesten enda verre er det at Kina heller ikke vil respektere oss for å etterkomme deres ønske. De vil nok være tilfreds, men økt respekt vil de nok ikke ha for oss.

Hva vil vi tjene på å ønske Dalai Lama velkommen på ordentlig vis? Vi vil kunne kjenne på følelsen vi får etter å ha gjort noe riktig. På spørsmålet hvorfor gjorde vi det? vil vi kunne svare; Fordi det var det moralsk riktige å gjøre. Fordi det er konsistent med alt Norge har sagt og gjort på MR-området i mange år. Vi vil nyte respekt fra en hel verden for vår MR-kommunikasjon i lang tid fremover. Vår kommunikasjon vil ha troverdighet. Til og med Kina vil respektere oss mer. De vil respektere vår integritet. Vår ryggrad. På lang sikt er dette viktigere for oss i vårt forhold til Kina.

Kostnaden ved dette alternativet er liten. Fortsatt kjølig forhold til Kina på diplomatisk og politisk nivå. Kjølig blir det helt til Kina finner det mer hensiktsmessig å varme opp forholdet. For eksempel for å få Norges støtte til observatørstatus i Arktisk Råd. Nei, beklager, det har de jo fått allerede. Fikk vi noe igjen? Jeg bare spør.

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.