Shoaib Sultan

Shoaib Sultan er kommunikasjonsrådgiver for Norsk folkehjelps avdeling for utvikling og humanitært samarbeid, og aktiv lokalpolitiker for Miljøpartiet de Grønne. For mange er h...

Skribent

«Likhet for loven må også gjelde nazister» skriver Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm i en kommentar publisert 13. juli, mon det. Skal de ha en «lovlig ytringsfrihet» på lik linje med alle andre? Hva innebærer denne ytringsfriheten? Hva er konteksten for en parole som «knus homolobbyen»? Hvem er egentlig gruppen som hevder dette?

Så en titt på Sverige kan gi et lite hint om hva denne parolen innebærer.

Det er et kjent faktum for de fleste i norsk offentlighet at de aller fleste terroranslag i Norge er begått av folk med høyreekstreme holdninger. Det er et like kjent faktum at den norske bevegelsen har den større og bedre organiserte svenske bevegelsen som sin ledestjerne. Så en titt på Sverige kan gi et lite hint om hva denne parolen innebærer.

Den nordiske motstandsbevegelsen, som både den norske og den svenske gruppen er del av, er en av de gruppene det svenske sikkerhetspolitiet Säpo ser på som den største trusselen mot sikkerheten til landet og der terrorfaren mot landet kommer fra. Norske PST har med bekymring sett på den norske grenens utvikling, og snakker også om faren høyreekstreme elementer utgjør.

De har mange mennesker med stort voldspotensiale, og et ønske om å skaffe seg større kapasitet for voldsutøvelse. Det er ikke en politisk uenighet fra vår side som ligger bak ønsket om å stoppe disse gruppene. Vårt ønske er ikke å ramme deres ytringsfrihet, men å styrke ytringsfriheten til de som rammes av hatet fra disse gruppene. Vårt fokus er volden – en vold som heller ikke Slettholm, merkelig nok, problematiserer.

Hvor enkelt er det for en skeiv aktivist å bruke sin ytringsfrihet i møte med dette hatet, og den reelle faren for vold som ligger like bak?

I en ytringsfrihetsfundamentalistisk tilnærming blir alle ytringer «bare» ytringer, i virkeligheten er det ikke slik. Hvor enkelt er det for en skeiv aktivist å bruke sin ytringsfrihet i møte med dette hatet, og den reelle faren for vold som ligger like bak? For oss er det ikke likeverdige hensyn her.

I artikkelen viser Slettholm til rasismeparagrafen, og skriver at «bekjempelse av hatefulle ytringer handler også om å sikre reell ytringsfrihet for utsatte grupper. Om all rasistisk hets tillates, kan det bli så belastende for minoriteter å ytre seg offentlig at de i praksis ikke gjør det.»

Dette er veldig bra, og helt riktig. Det er derfor litt merkelig at han ikke ser hvordan han endelige konklusjon lander så feil i forhold til dette.

Det er et problem at man i Norge har en tendens til å tenke på enhver sak som om vi eksisterer i en boble, og ikke er en del av en større kontekst. Utover det Säpo og PST snakker om, som handler om terror, vet vi at den svenske avdelingen av motstandsbevegelsen er tett knyttet opp til voldsbruk.

Parolen «knus homolobbyen» er dermed ikke bare en generell uttalelse eller en vag formulering.

Listen over skeive mennesker som har blitt utsatt for vold, torturert og myrdet av svenske nazister er lang og skremmende lesning. Det gir en kontekst som er kjent for flere skeive i Norge. Parolen «knus homolobbyen» er dermed ikke bare en generell uttalelse eller en vag formulering, den er en klar og tydelig trussel mot en utsatt gruppe, en trussel fra en ytterliggående ekstremistisk organisasjon som ikke står tilbake for bruk av vold og drap.

Vi vet at mennesker som har stått opp mot disse kreftene tidligere har blitt utsatt for vold her i landet også, og når nynazistene reorganiserer seg og blir sterkere, er det all grunn til bekymring. Det er konteksten dette skjer i, og som gjør at vi ikke kan være enige med Slettholm i at dette bør regnes som lovlige, om enn forkastelige, ytringer.

Vi er uenige i politiets opprinnelige beslutning om å tillate marsjen å finne sted, og mener at det er problematisk om hatet får blomstre fritt med politibeskyttelse under ytringsfrihetens banner. Ytringsfrihet på autopilot er ikke løsningen!