Redaksjonen

Skribent

Regjeringen har fremmet et forslag om en rusreform. Foreningen Tryggere Ruspolitikk forklarer at “forslaget innebærer at personer som blir tatt for bruk, kjøp, besittelse eller oppbevaring av mindre mengder narkotika til eget bruk, ikke lenger skal straffes. I stedet skal de innkalles til et møte med en kommunal rådgivningsenhet for narkotikasaker. Befatning med narkotika vil fortsatt være ulovlig, og politiet skal fortsatt beslaglegge rusmidlene, men samfunnets reaksjon overfor lovbruddene vil endres. I stedet for straff vil lovbruddene utløse en plikt til å møte for en rådgivende enhet i kommunen med kompetanse på rus. De som ikke møter, vil kunne få et gebyr, med mindre deres økonomi eller livssituasjon tilsier at dette vil være urimelig tyngende.”

Forslaget støttes av en rekke fagmiljøer, herunder Helsedirektoratet, en rekke sykehus og Norsk psykologforening. Actis (rusfeltets samarbeidsorgan) støtter forslaget, samtidig som de blant annet framhever at det er behov for mer langsiktig oppfølging enn forslaget legger opp til, og at helsetilbudet må styrkes ytterligere.

Antirasistisk Senter støtter forslaget om rusreform. Vi ser spesielt to vesentlige momenter med utgangspunkt i vårt eget arbeid:

Etnisk profilering / diskriminerende praksis: Etnisk profilering, som blant annet finner sted i forbindelse med politiets bekjempelse av rusletart kriminalitet, er et alvorlig problem for mange unge med minoritetsbakgrunn. I vår rapport om rasisme og diskriminering opplevd av barn og unge fra 2017, framgår det at ca. hver tiende ungdom med minst en forelder som er født i utlandet, opplever politikontroll 2-3 ganger hver måned. (Statistikken er ikke differensiert etter kjønn. Ettersom det i stor grad er gutter/unge menn som stanses, ville andelen trolig vært langt høyere hvis statistikken kun omfattet disse.)

Dette er et problem vi også er godt kjent med gjennom de mange ungdommene som bruker Senteret. Det er et av de problemene med diskriminering som en del ungdommer regner som mest belastende.

Det er ikke slik at forslaget til rusreform vil oppheve politiets behov for eller ønske om å foreta kontroller. Samtidig anser både Politiet, Riksadvokaten og Det nasjonale statsadvokatembetet at politiets prioritering av avdekking av narkotikabruk vil bli lavere, siden forholdet ikke lenger er straffbart. Det bør uansett være grunn til å forutsette en viss oppmykning av praksis, når fokuset er ment å være helsehjelp, ikke straff. En så vidt hardhendt tilnærming som det ofte er snakk om nå, vil stemme svært dårlig med den nye tilnærmingen regjeringen går inn for.

Foreningen tryggere ruspolitikk framhever også dette poenget: «Samtidig finner utvalget at straff bidrar til stigmatisering, både konkret ved at et rulleblad begrenser muligheter og mer abstrakt ved at et kriminelt selvbilde eller utenforskap forsterkes. Stigmatiseringen rammer dessuten skjevt idet minoriteter og personer fra dårligere økonomiske kår oftere straffes enn mer privilegerte grupper. Avkriminalisering kan forhåpentlig bidra til å fjerne noe av mistilliten mellom rusmiddelbrukere og offentlige etater, slik at flere får den helsehjelpen de har krav på etter menneskerettighetene. Dette er et eksplisitt mål med rusreformen.»

Ungdommenes behov for bistand, ikke straff: Vårt ungdomsarbeid baserer seg på å hjelpe ungdommer til å fungere best mulig i tilværelsen, om det så er ved å løse praktiske utfordringer som å skaffe seg en jobb, eller ved å håndtere livsutfordringer gjennom samtale. Mange av de ungdommene vi selv er kjent med som bruker rus, har en belastet bakgrunn. De fleste av disse ungdommene har først og fremst behov for hjelp og støtte til å få orden på de utfordringene de møter i livet, ikke straff. Dette er generelt i tråd med den tilnærmingen vi har med å bygge ungdommer opp.

Vi oppfordrer dermed alle stortingspartier til å støtte forslaget.