Vivian Brattsti Sørensen

Skribent

Breivik kalte dokumentet et manifest, hvor han beskrev sin krig mot multikulturalisme, sosialdemokrati og andre mer eller mindre skjulte fiender. I dette manifestet nevnes fjordman 111 ganger. Selv om Peder Are Nøstvold Jensen (mannen bak pseudonymet fjordman) offisielt tar avstand fra Anders Behring Breiviks handlinger, er det ikke til å komme unna at han i skrift må ha vært en av de største inspirasjonskildene bak terroristen. Selv tittelen på “manifestet” er hentet fra et av fjordmans blogginnlegg, “A European Declaration of Independence.” Breivik har erklært at formålet med terrorhandlingene var å spre tankegodset han hadde samlet i manifestet. Med fare for å gi Peder Are Nøstvold Jensen for mye oppmerksomhet, er det på tide å se hva som ideologisk sett er inspirasjonen til gjerningsmannen fra 22. juli, ti år etter at 77 mennesker ble drept på Utøya og ved regjeringskvartalet. Å gå inn i dette materiet er ikke for folk med følsom mage, eller folk som ikke er fullstendig klar over hva de gjør. Hvis man tilbringer all sin tid i dette universet vil man ganske raskt merke behovet for frisk luft fra de klamme, dystre omgivelsene. Og sakte men sikkert, hvis man blir i det for lenge, risikerer man å bli sittende igjen med følelsen av at dette er normalen.

Ideologisk sett er det en rød tråd gjennom alt dette: Den hvite mann er alle andre overlegen, og må bruke alle tilgjengelige midler for å bevare sin verden.

Det som virket som paranoia til å begynne med, virker etter hvert som en beskrivelse av et skremmende framtidsunivers som er uunngåelig dersom man ikke gjør noe for å forhindre det. Og trusselen kommer både utenfra (ofte fra muslimer), og innenfra:

Hence, if you protest against being assaulted or raped by Muslims, you are evil and need to be silenced. If a native Swede is really lucky, he or she will thus first get mugged or battered by Muslims, and then beaten up a second time by his own extreme Leftists for objecting to being beaten the first time. (The Death of Sweden, 2007)

Fjordmannen er glad i å skrive. Før 22. juli 2011 hadde han skrevet mange hundre artikler med et snev av akademisk innsikt. Ikke så rart siden han blant annet har akademisk bakgrunn. Den akademiske formen kan lure hvem som helst til å tro at innholdet er av like akademisk art. Innholdet i artiklene er variert. Noen handler om store oppfinnelser, som for øvrig utelukkende er funnet opp av hvite menn ifølge fjordman. Andre handler om farene ved multikulturalisme, feminisme, sosialisme, globalisme og spesielt islam. Over 40 av tekstene hans er gjengitt i “manifestet”. Ideologisk sett er det en rød tråd gjennom alt dette: Den hvite mann er alle andre overlegen, og må bruke alle tilgjengelige midler for å bevare sin verden. Fjordman går i sine tekster inn for omfattende etnisk rensning, tredje verdenskrig og minst et hundretalls millioner døde. Hans syn på verden er preget av en intens frykt og avsky for islam, og av mer tradisjonell rasisme. Han bekymrer seg for den hvite manns framtid i en verden hvor staten, FN, EU, kvinner og alle andre tar makten fra ham. Dette fører blant mye annet til motstand mot blanding av mennesker med ulik hudfarge, et fenomen han betegner som “genetisk kommunisme”. Dette problemet gjelder også Hollywood. Svarte og hvite mennesker bør ikke vises på samme lerret, i alle fall dersom det oppstår en situasjon som kan føre til barn. Verdensbildet er utpreget dystopisk, noe som fører til at han antagelig anser ekstreme virkemidler som legitime og nødvendige, kanskje også uunngåelige. Apokalypsen nærmer seg, Europas undergang er nær på grunn av en bevisst og ondsinnet politikk.

Hvis man tilbringer all sin tid i dette universet vil man ganske raskt merke behovet for frisk luft fra de klamme, dystre omgivelsene. Og sakte men sikkert, hvis man blir i det for lenge, risikerer man å bli sittende igjen med følelsen av at dette er normalen.

Sentralt i tekstene er hva som må gjøres og hvem som må ryddes av veien dersom sivilisasjonen ikke skal gå under. Den største enkelt-trusselen er multikulturalisme. Multikulturalistene er de som står bak ødeleggelsen av Europa, og som tillater at “den sekundære infeksjonen”, islam, kan erobre og utrydde sivilisasjonen. Journalister, politikere, intellektuelle og andre som bidrar til Europas ødeleggelse ved å ikke dele dette dystopiske verdensbildet, tilhører multikulturalistene. Den eneste måten å kjempe tilbake på er med ekstreme midler. Det medfører blant annet å behandle alle som ikke deler dette synet på verden som landsforrædere. Forrædere er i fjordmans øyne vestlige mennesker som tillater innvandring og spredning av multikulturalisme. Disse bør dømmes for høyforræderi.

The political elites implement the agendas of our enemies and ignore the interests of their own people. They are collaborators and should be treated accordingly. […] They view us as sheep, existing only to provide them with champagne and nice cars and to be guinea pigs in their grandiose social experiments. Change will only come when they fear us, and the consequences of their own betrayal, more than they fear Muslims. (Suggestions for the Future, 2008I en snever og juridisk forståelse oppfordrer ikke fjordman til vold, men han beskriver hvordan verden vil se ut om ingen gjør noe. Anders Behring Breivik trodde på Peder Are Nøstvold Jensen. Han så seg selv som en ridder som berger sivilisasjonen ved å fjerne noen av multikulturalistene som ifølge fjordmannen vil ødelegge den.

Åtte mennesker ble drept som følge av den hjemmelagde bomben plassert ved regjeringskvartalet i et forsøk på å ramme regjeringen. 69 mennesker ble drept som følge av terroren på Utøya som han utførte for å ramme regjeringspartiets ungdomsorganisasjon. Ifølge ham selv utførte han disse drapene for å spre “manifestet”, hvor fjordman altså er nevnt 111 ganger. Selv om Peder Are Nøstvold Jensen selv ønsker å distansere seg fra Anders Behring Breivik, er det liten tvil om at ideologien er den samme:

However, it is true that in addition to being great explorers, artists and scientists we have also been great warriors when circumstances have called for this. This particular cultural trait is, admittedly, very well hidden in our age of decadence, betrayal and suicidal tolerance, but it can be brought back. […] We need to make sure, though, that those who have championed the toxic ideas of Multiculturalism and mass immigration of alien tribes disappear with it. If that happens, we can give our descendants a fresh start and lay the foundations for a new Renaissance, where European civilization can flourish once more. (Preparing for Ragnarök, mai 2011)