Magali Courtade

Magali Courtade er utdannet sosialantropolog, og arbeider som rådgiver mot antisemittisme ved Antirasistisk Senter.

Skribent

Antisemittisme er ikke et begrep som jøder selv har skapt eller valgt. Begrepet ble først omtalt i 1879 av tyskeren Wilhelm Marr i et forsøk på å fremme et vitenskapelig begrep om en oppfatning av jøder var en mindreverdig «rase». Før i tiden kunne jøder til en viss grad tvangskoverteres til kristendom for å slippe forfølgelse, men muligheten falt så bort for jøder rundt om i verden. Introduksjonen av begrepet antisemittisme var et forsøk på å legitimere jødehat gjennom vitenskap. Siden da har antisemittisme erstattet «judenhass» (jødehat) på folkemunne.

Antisemittisme er en form for rasisme. Når det gjelder det å identifisere antisemittisme, vil mange av de vanlige former for rasisme også oppstå i antisemittisme.

Begrepet bygger på raseteorier som fremmedgjør og reduserer jøder til en særegen gruppe utenfor «det europeiske». «Semitt» eller «semittisk» er et utdatert begrep som på den tiden ble brukt for å klassifisere språk som hadde sitt opphav i Midtøsten for 3000 år siden. På grunn av begrepets opprinnelse, brukes antisemittisme kun om hat mot jøder, og ikke om andre folkegrupper som snakker språk med samme opprinnelse.

I dag finnes det ikke en entydig definisjon på antisemittisme. Definisjonen som stort-sett tas i bruk i Norge er:

«Antisemittisme brukes om fiendtlige holdninger og handlinger rettet mot jøder eller det som oppfattes som jødisk, basert på bestemte forestillinger om jøder.»

Antisemittisme er en form for rasisme. Når det gjelder det å identifisere antisemittisme, vil mange av de vanlige former for rasisme også oppstå i antisemittisme. Eksempler på dette kan være bruk av rasistisk språk eller forhånede ord, stereotypier, karikaturer, det å bygge opp jøder som en monolitt [3], benektelser av at antisemittisme finnes,  anklager om at jøder bruker «antisemittisme-kortet», «tokenism»  samt legitimering, oppmuntring eller gjennomføring av vold og diskriminering på bakgrunn av den jødiske identiteten.

Antisemittisme er svær utbredt i verden på generell basis. Det har til og med blitt registrert antisemittiske holdninger i land hvor det ikke finnes noen jøder, og hvor det historisk sett aldri har etablert seg en jødisk befolkning. Norges historie med antisemittisme er lang. Ved dannelsen av Norges Grunnlov i 1814, slo første paragrafen fast at Norge har nasjonal suverenitet. Andre paragraf forbød jøders (og jesuitters) adgang til riket.  Det var med andre ord forbudt å være norsk og jøde. Jødeparagrafen ble fjernet i 1851, men antisemittismen var vedvarende, til tross for at det jødiske miljøet kun utgjorde 2100 jøder i Norge før 1940. Mellom 1942 og 1943 ble 773 jøder arrestert, i samarbeid med norsk politi, og deportert til konsentrasjonsleirer. Kun 35 norske jøder overlevde. Antallet norske jøder har aldri kommet over det det var i førkrigstiden.

Antisemittisme er svær utbredt i verden på generell basis. Det har til og med blitt registrert antisemittiske holdninger i land hvor det ikke finnes noen jøder, og hvor det historisk sett aldri har etablert seg en jødisk befolkning.

I dag regnes norske jøder som en nasjonal minoritet, sammen med kvener/norskfinner, skogfinner, romer, romanifolk/tatere. Senter  for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har vist til en reell nedgang i befolkningens utpregede antisemittiske holdninger . Til tross for det verger mange norske jøder seg for å uttrykke sin jødiske identitet på grunn av mobbing, diskriminering, vold og hets. HL-senterets funn viser også til at norske jøder har uttrykket at de opplever at antisemittismen øker.

Antisemittisme på nett

Internettet og sosiale medier har skapt nye fora der antisemittiske tankegods deles og spres. Institutt for samfunnsforsknings (ISF) publiserte i 2019 en rapport på akkurat dette, og fant at antisemittisme på nett forekommer i flere og til dels ulike miljøer, både på ytre høyre og ytre venstre fløy i det politiske landskapet, konspirasjonsmiljøer inkludert alternativmiljøene, muslimske miljøer og kristne anti-judaistiske miljøer. ISFs rapport anbefalte investering i langsiktig arbeid med å følge med på antisemittisme på nett. I handlingsplanen mot antisemittisme 2021-2023 ble et eget tiltak dedikert til å følge med på antisemittisme på internett og i sosiale medier. Det inkluderer å følge med på miljøer som både er uttalt antisemittiske,  og miljøer som i utgangspunktet ikke er det. Antirasistisk Senter fikk tildelt midler for dette prosjektet, på grunn av våre brede kunnskap om miljøer som uttrykker og fremmer antisemittisme og andre former for rasisme og hatefulle ytringer, og om aktiviteten disse miljøene har på internett.

Prøveprosjektet startet mars 2021, og i løpet av de siste syv måneder har vi fulgt med på sosiale medier og internettfora, skrevet flere anmeldelser for hatefulle ytinger mot jøder, samt gjennom vår aktivisme bidratt til at fjerne antisemittisk innhold fra sosiale medie-plattformer.

Har du sett eller opplevd antisemittisme på nett? Si i fra! Tipp oss om antisemittiske ytringer på tips@antirasistisk-senter.no, så får vi gjort noe med det også.

[3] – En forestilling om at jøder er en homogen gruppe med de samme holdninger, utseende eller etniske og kulturelle praksiser.