Muslimer og innvandrere diskuteres igjen som et samfunnsproblem – akkurat i tide til høytiden.
Når skepsis mot muslimer normaliseres over tid, handler det ikke bare om meningsmålinger, men om hvilke liv som gjøres mer utsatte. Derfor er det heller ikke mulig å lese tallene uten å ha med seg at det bare er et halvt år siden en muslimsk kvinne ble drept på arbeidsplassen sin.
Den offentlige debatten påvirker skepsisen i befolkningen
Vi må tørre å snakke om hvordan den politiske og offentlige debatten påvirker holdninger i befolkningen. I flere år har toneangivende politikere og samfunnsaktører omtalt innvandring og minoriteter først og fremst som et problem, samtidig som ungdomskriminalitet er blitt brukt som symbol på en bredere samfunnsutvikling – ofte uten tilstrekkelig nyansering eller forhold til fakta.
Når enkelthendelser løftes fram som bevis på et generelt samfunnsproblem, skaper det frykt og mistenkeliggjøring. Det er heller ikke tilfeldig at sju av ti nå sier at økt innvandring vil føre til mer kriminalitet i Norge.
Integrering svekkes når diskriminering og kutt møtes med mer avskrekking
IMDis egne rapporter viser at rasisme og diskriminering er barrierer for integrering. Samtidig kuttes det i tiltak som faktisk skal bidra til integrering og motvirke rasisme.
Det snakkes langt mindre om hvordan ungdom som begår kriminalitet ofte lever med sammensatte utfordringer, eller hvordan kutt i fritidstilbud, antirasistisk arbeid og rettigheter for nyankomne gjør integrering vanskeligere. I stedet ser vi en asyl- og innvandringspolitikk som i økende grad bygger på avskrekking – både gjennom signaler om at færre skal komme hit, og gjennom innstramminger som skal få flere til å reise.
Folk flest støtter ikke en stadig hardere linje
Likevel viser undersøkelsen Antirasistisk Senter, Nasjonalt Yemane-nettverk, NOAS og IKFF nylig gjennomførte at folk flest ikke støtter en slik linje fullt ut.
Mange er skeptiske til å bruke begrensninger i rettigheter for å presse mennesker ut av Norge, og et stort flertall mener at mennesker som først er her, bør ha grunnleggende rettigheter som helsehjelp, arbeid og familieliv. Det er viktige lyspunkter i en ellers dyster asyl- og innvandringsdebatt.
Frykt og overskrifter gir et skjevt bilde av virkeligheten
For oss er det ikke overraskende at skepsisen i Integreringsbarometeret består, når innvandring stadig kobles til kriminalitet, konflikt og mislykket integrering i offentligheten.
Samtidig viser flere kriminalitetstall en nedgang, blant annet i ungdomskriminalitet flere steder i landet. Nettopp derfor er det viktig å holde fast i fakta og ikke la debatten styres av frykt og overskrifter alene.
Undersøkelser som Integreringsbarometeret er viktige fordi de sier noe om holdninger i samfunnet. Men vi må også være bevisste på at temaene som dominerer offentligheten, og måten det snakkes om dem på, påvirker hvordan folk tenker.
Når minoriteter stadig omtales som grupper som skal måles, kontrolleres eller fryktes, kan det forsterke et «oss og dem»-perspektiv.
Økonomisk uro gjør minoriteter mer utsatte
Barometeret viser også at mange er bekymret for at innvandring skal svekke velferdsstaten. I en tid preget av økonomisk uro, krig, økende forskjeller og usikkerhet for framtiden, er det ikke uvanlig at minoriteter gjøres til syndebukker. Historien viser at slike perioder ofte gjør minoriteter mer utsatte – ikke mindre.
Reelle utfordringer knyttet til integrering og utenforskap skal tas på alvor. Men løsningen er ikke mer polarisering eller å gjøre hele grupper til syndebukker. Vi trenger en mer kunnskapsbasert debatt, mindre diskriminering og større investeringer i fellesskap, skole, arbeid, inkludering og antirasistisk arbeid.