Hvorfor er dette viktig?
I 2025 registrerte politiet 1 123 anmeldelser om hatkriminalitet, hvorav 436 gjaldt hatefulle ytringer.
Likevel er det få saker som blir prøvd av domstolene.
Dette er problematisk fordi ordlyden i straffeloven § 185 ikke gir et klart svar på hvor grensen går for straffbare ytringer. Siden denne grensen i stor grad utvikles gjennom rettspraksis, er det helt avgjørende at flere saker faktisk blir prøvd i retten.
Flere avgjørelser vil gi bedre veiledning for både politiet og allmennheten.
Samtidig mener vi at ordlyden i § 185 bør tydeliggjøres. Det må være enklere å forstå hva bestemmelsen rammer, uten at vernet av utsatte grupper svekkes.
Saken viser også en viktig utfordring
I dag har ikke de som utsettes for hatefulle ytringer rett til juridisk bistand.
Rettssikkerheten bør ikke avhenge av om den som rammes kjenner lovverket, har ressurser til å formulere en god anmeldelse, eller har tilgang til juridisk hjelp. Likevel er dette realiteten for mange i dag.
Veien gjennom rettssystemet krever en stor personlig innsats, og for mange blir den byråkratiske prosessen og den emosjonelle belastningen en uoverkommelig barriere.
Et lovfestet vern har liten verdi dersom det er for vanskelig å bruke i praksis.
Mye av hetsen skjer på nett
Ytringene i denne saken ble fremsatt i sosiale medier, som i dag er hovedarenaen for rasistisk hets. På digitale plattformer kan grove og hatefulle kommentarer spre seg lynraskt, nå et enormt publikum og bli forsterket gjennom algoritmer, delinger og kommentarfelt.
Dette skaper en utfordring: Noen ytringer er klart straffbare, mens andre kan være ekstremt grove og rasistiske uten å overskride den rettslige terskelen.
Derfor kan ikke strafferetten være det eneste svaret på netthets. Redaktørstyrte medier og teknologiplattformene må selv ta ansvar for sine flater.
Ansvaret stopper ikke ved publisering
Mediene bestemmer selv hva de publiserer, hvor innholdet distribueres, og hvilke debattflater de inviterer publikum inn i. Derfor må redaktøransvaret også omfatte debatten som følger på medienes egne kontoer og sosiale profiler.
Selv om det presseetiske ansvaret eksisterer allerede, mener vi oppfølgingen må bli betydelig tydeligere og mer forpliktende når kommentarfelt utvikler seg i en grov eller rasistisk retning.
Samtidig må de store teknologiplattformene ta sin del av ansvaret for hvordan ulovlig og hatefullt innhold håndteres og spres i utgangspunktet.
Rasisme utgjør den største delen av anmeldt hatkriminalitet
I 2025 var 61 prosent av de registrerte hatkrimsakene i Norge knyttet til hudfarge eller etnisitet. Hatkriminalitet knyttet til rasisme utgjør dermed den klart største delen av den anmeldte hatkriminaliteten. Samtidig vet vi at mørketallene er store, og at statistikken ikke viser hele bildet.
Gjennom vårt arbeid på Antirasistisk Senter møter vi jevnlig mennesker som utsettes for rasisme, hatkriminalitet og hatefulle ytringer. For mange er terskelen for å gå til politiet ekstremt høy – enten fordi de ikke kjenner rettighetene sine, mangler tillit til systemet, eller rett og slett ikke har overskudd til belastningen en straffesak medfører.
Disse mørketallene gjør det enda viktigere at de sakene som faktisk anmeldes, blir tatt på alvor og fulgt opp i alle ledd.
En seier – og en påminnelse
For Antirasistisk Senter og LeX er dette en merkedag. Juridisk bistand har vært helt avgjørende for at denne saken nå har ført til en tiltale etter straffeloven § 185. Det er en seier det er verdt å markere.
Samtidig er saken en påminnelse om hvorfor vårt arbeid fortsatt er helt nødvendig.
Straffbare hatefulle ytringer må møtes av et rettssystem som faktisk fungerer i praksis, og de som rammes må ha en reell tilgang til hjelp. I tillegg må grov netthets som faller utenfor straffeloven fortsatt tas på største alvor av samfunnet.
Vi trenger et helhetlig rettsvern som fungerer hele veien – fra kommentarfeltet, til anmeldelsen, og helt til domstolen.