Anne Marie Mollen

Skribent

Fascistiske grupper og partier har reetablert seg i Europa de siste ti årene. Gyllent Daggry i Hellas og Jobbik i Ungarn er to ytterpunkter med relativt stor suksess.

Det samme gjelder franske Front National og Sverigedemokraterna, som synes å være vanskeligere å plassere. Det rår ingen tvil om at partiene har tatt utgangspunkt i rasistiske tradisjoner og fremmer både en rasistisk politikk og agiterer med en rasistisk retorikk. Men er også disse fascistiske?

Vi ser at deler av den tradisjonelle antirasismen har beveget seg vekk fra rasismen som kjernefokus og mer i retning av politisk ekstremisme. Den nye antiekstremismen har redusert rasismen til et mer eller mindre tilfeldig aspekt ved fascismen. Med utgangspunkt i argumenter om demokratiets
ytringsfrihet hevdes det at en viss mengde rasisme i det offentlige ordskiftet må tolereres. Enkelte teorier, som den såkalte «trykkokerteorien» argumenterer til og med for at en viss dose med rasisme er sunt for demokratiet og ytringsfriheten. Med utgangspunkt i lignende tilnærminger åpnes det opp for samarbeid med høyrepopulistiske partier som har benyttet seg av rasistisk retorikk og politikk.

Hvilket fokus bør vi antirasister ha på den «nye» fascismen? En kompromissløs antirasisme som vektlegger rasismeproblematikk eller en «inkluderende» antiekstremisme som argumenterer for rasismen som et nødvendig onde i den åpne debatten? Hvordan ser rasismen og fascismen ut i vår tid?

Innledere:

Sindre Bangstad

Magnus Eriksson

Ervin Kohn

For mer informasjon om Globaliseringskonferansen, se dere hjemmeside her.