Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Det er sjelden vi motsetter oss avholdelsen av et arrangement. Både Document.no og Lars Vilks har rett til å forsvare Dan Park og hans nazistiske postere. Vi ser derimot ikke at de har rett til å gjøre dette på en kommunal arena, og anser at arenaen i dette tilfellet kan bidra til å gi legitimitet til en ekstrem agenda og et ekstremt budskap.

Det som konkret skal skje, er at en mann som mener at jøder bør kunne tegnes som griser (slik Lars Vilks har gjort), skal forsvare at navngitte afrikanere skal kunne fremstilles som lynsjede, blant mye mer (slik Dan Park har gjort). Noe av det Park ble dømt for i Sverige, er nettopp fremstillingen av tre afrikanske menn som lynsjede. For dette ble to av mennene tilkjent erstatning som ofre for hets. (Den tredje som er avbildet som lynsjet, er en død amerikansk drapsmann.)

Det er ikke lagt opp til debatt under arrangementet på Deichmanske, men til en ensidig forsvarstale for denne rasistiske personsjikanen, hvor ingen av ofrene eller deres representanter er invitert til å delta. Som et av ofrene, Momodou Malcom Jallow, skriver til oss:

«jag är en demokratisk vald politiker och ledamot i kommunfullmäktige och kommunstyrelsen i Malmö. Dessa rasistiska bilder på mig har orsakat hot och trakasserier mot mig och min familj till en nivå att det kan förhindra mig att kunna genomföra mina politiska uppdrag därmed ett hot mot demokratin. Jag har skyddatuppgifter och har fått flytta 4 gånger på grund av alla hot och trakasserier som dessa bilder ha medfört.»

En annen av mennene som Park har tegnet som lynsjet, er en afrikansk mann som en tid i forveien hadde blitt utsatt for et brutalt fysisk angrep av flere menn kun fordi han var svart. Mens han forsøkte å beskytte sin 18 måneder gamle sønn, ble han så sterkt mishandlet at han mistet bevisstheten flere ganger. Mens han ennå slet med traumene etter dette, lagde Park sin plakat hvor voldsofferet fremstilles som lynsjet. Med andre ord: fordi voldsofferet ble utsatt for hatkriminalitet, valgte Park å utsette ham for hatefull personsjikane.

Dette er altså «kunsten» Vilks skal forsvare. Det har Vilks rett til, men det er det mange andre steder han kan gjøre. Vi mener at det offentlige Norge ikke bør stille en kommunal publikumsarena til disposisjon for å forsvare grov og truende personsjikane, både mot politikere, ungdomspolitikere, et voldsoffer og andre – eller for å forsvare Parks prosjekt med å skremme og sjikanere jøder ved å plassere ut gassbeholdere omkring en jødisk synagoge.

Denne saken handler i så måte om langt mer enn «hatefulle ytringer». Noen av posterne kan oppfattes som oppfordringer til drap på navngitte personer, og som oppfordringer til terror. Noen av de drøyeste posterne rettet mot enkeltpersoner, er mot Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt og mot den nåværende lederen av Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund (SSU), Sveriges motstykke til AUF. Reinfeldt er tegnet med et kikkertsikte mot pannen, SSU-lederen som en skyteskive. Det er igjen snakk om grov og truende personsjikane rettet mot navngitte enkeltindivider.

Noe av Vilks’ argumentasjon til forsvar for Park, er at når eksempelvis en politiker er svart, har vedkommende sin makt i kraft av å være svart, og da må hudfargen i seg selv nødvendigvis kunne bli et tema. Dette er i seg selv et rasistisk budskap – ideen om at enhver politiker, organisasjonsleder osv. med mørk hudfarge skal kunne undermineres ved å tematisere og angripe hudfargen. Hvis Vilks kommer til å argumentere på Deichmanske slik han har gjort andre steder, vil han altså fremføre et budskap som i seg selv er rasistisk. Det finnes det andre arenaer for enn på hele befolkningens bibliotek.

Hva vi ønsker å fremheve er nettopp bibliotekenes redaktøransvar. Det er selvsagt ikke slik at en redaktør vil avvise et innlegg vedkommende simpelthen ikke «liker». Men en redaktør både vil og skal avvise rasistiske innlegg, innlegg som fremmer personsjikane, oppfordringer til terror, osv.

Hvis et nyhetsmedium velger å dekke slike problemer redaksjonelt, har det et ansvar for at det gjøres på et ansvarlig vis. At noen skal fremme retten til rasistisk personsjikane i en konkret sak uten at det gis noen mulighet til tilsvar fra de rammede, framstår som svært problematisk. En avis vil også være meget varsom med å trykke eksempelvis en poster hvor et navngitt offer for hatkriminalitet hetses på grunn av hudfargen. Ifølge Vilks skal han vise de aktuelle posterne i Deichmanskes lokaler, samtidig som han altså skal forsvare retten til å bedrive slik sjikane.

Noen har spurt oss om vi generelt mener at et bibliotek ikke bør inneholde problematiske, eksempelvis voldelige, bøker. Det mener vi selvsagt ikke. Dette er ikke et enkelt terreng, men man forenkler et krevende spørsmål hvis svaret blir at alt skal tilbys overalt alltid. Hvis man ser på hvilke bøker Deichmanske har i sin samling, vil man eksempelvis se at de ikke har Sions vises protokoller, det antisemittiske skriftet som har vært en sentral begrunnelse for forfølgelse av jøder. Derimot har biblioteket bøker som kritisk omhandler Sions vises protokoller.

At biblioteket har Hitlers Min kamp i hyllene, kan være akseptabelt, som et historisk dokument. Det ville imidlertid være noe helt annet hvis man avholdt et arrangement til forsvar for Hitlers suverene rett til å skrive som han gjør om jøder.

Vi ønsker velkommen til en fredelig demonstrasjon utenfor Deichmanske bibliotek med oppmøte torsdag klokken 19.00. Personer som ønsker en fysisk konfrontasjon vil ikke være velkomne i demonstrasjonen. Det vil fra vår side heller ikke gjøres forsøk på å forstyrre selve arrangementet.