Maria Wasvik

Redaktør

Lite visste vi at de to annonsene vi laget for å promotere lanseringen av den nye hjemmesiden vår, antirasistisk.no, skulle vise seg å bli det kanskje aller beste beviset man kan fremskaffe på nettopp hvorfor en slik side er helt nødvendig. Det er ikke grenser for hva voksne mennesker får seg til å skrive av kommentarer i sosiale medier. Særlig når klokken har passert midnatt.

Det tok urovekkende kort tid før den første ”White pride”-kommentaren dukket opp i kommentarfeltet. En hyllest til Adolf Hitler unnslapp ”dessverre” skjermdump.

Det har ellers vært en overvekt av innlegg fra indignerte personer som enten har bedt oss om å fokusere mer på den ”ekte rasismen”, den som rammer ”ekte nordmenn”, eller har forsøkt å forklare hvorfor nasjonalisme egentlig er positivt og hvor udemokratiske vi er som oppfordrer til å motstå blant annet Trumps populisme, flere av dem ispedd dårlig skjulte trusler og rein rasebiologi:

Det er tydelig at flere av de som kommenterer ser på oss som jobber på Antirasistisk Senter som landssvikere og antinorske, en ganske alvorlig anklage i seg selv:

Overraskende mange forsøker seg også på den noe merkelige øvelsen det er å tillegge oss benevnelsen nazister:

Vedkommendes siste kommentar taler for seg selv, og jeg skal definitivt følge oppfordringen hans.

I tillegg er det de som gir uttrykk for antakelser om våre manglende sjeleevner, at vi fortjener juling, eller at foreldrene våre følger for dårlig med på hva vi driver med og så videre:

Altså, det har ikke bare kommet ukvemsord. Vi har også fått en rekke utfordringer og spørsmål av ulik art. Og en rekke mer eller mindre alvorlige anklager, som for eksempel de som mener vi er en terrororganisasjon (!) som oppfordrer til borgerkrig og vold:

Flere av disse kommentarene ble selvsagt slettet, men vi har slettet med svært lett hånd, noe kommentarfeltene dessverre stadig bærer preg av. Hvis man ser på den lyse siden gir jo dette i det minste en anledning til å oppklare og kommentere noen saker, flere av dem visste vi ikke en gang om at folk der ute lurte på.

Noen temaer synes å gå igjen. Diskrimineringssaken fra Bryne viser seg å oppta mange av de som tar seg tid til å skrive en kommentar. Det utvises i det hele tatt en rørende sympati med diskrimineringsdømte Hodne og andre hvite nordmenn, som etter sigende har blitt utsatt for veldig mye rasisme ”som ingen bryr seg om”. Som vi har svart i kommentarfeltet; den eneste andre frisørsaken som nevnes konkret viste seg å være en ikke-sak, dermed ser vi heller ingen grunn til å anbefale noen å anmelde. Og de andre ”sakene” som nevnes er hentet fra enten Youtube eller Frie Ord. Det er faktisk ikke viljen det står på.

Andre igjen tar opp mer ukjente saker og vinklinger, noen utledet fra oppslag i tradisjonelle mediekanaler, andre tilsynelatende fra egen fantasi.

Her er vedkommende imidlertid inne på noe det er tydelig at flere lurer på. Veldig mange av kommentarene på innleggene våre antyder at det finnes en masse fæle ting der ute, som skjules av myndighetene. At innvandrere egentlig utøver en masse alvorlig kriminalitet, som så holdes hemmelig av myndighetspersoner. Denne oppfatningen utgjør på sett og vis en av de mest sentrale bestanddelene i de fleste konspirasjonsteorier, ideen om at noen, i dette tilfellet muslimer og innvandrere, har en hemmelig master plan om verdensherredømme – noe de fleste innser at ville være absurd. Fake news er nå én ting, men ved å hevde at informasjon holdes tilbake, innebærer reelt sett at ”alt er relativt”, hva som helst kan fylle plassen til den offentlige informasjonen, eller nyhetene fra det såkalte ”MSM”, eller Main Stream Media.

Særlig er kommentatorene bekymret for seksuelle overgrep, som om alle innvandrere er ville barbarer:

Nei. Vårt fokus er heller å jobbe imot nettopp slike fordommer som dette. Selvsagt er ikke ”innvandrere med islam som religion” mer tilbøyelige til å begå voldtekter enn andre.

Påfallende nok utviklet det seg dessuten flere undertråder om president Trump, der de samme debattørene ytret at de var svært lite opptatt av overgrepsanklagene mot ham, eller måten han har omtalt kvinner på. Det kan nesten virke som om de syntes overgrep begått av personer med innvandrerbakgrunn automatisk er verre enn dersom overgrepet begås av en hvit (nåja) mann. Eller at kvinnelige antirasister fortjener voldtekt og undertrykkelse.

Man får ikke verdensherredømme uten å inneha visse ressurser, så en del av kommentarene har ikke uventet handlet om penger. Noen av dem er gamle, som den klassiske kritikken av bruk av offentlige midler. (Nei, ingen på Antirasistisk Senter bader i penger, eller bygger uendelig med garasjer. Og selvfølgelig bevilger ikke verken kommune, stat eller andre instanser penger uten å forvente konkrete tilbakemeldinger på dette.) Andre kom helt uforberedt på oss. Nei, nei, nei, artig og for så vidt besnærende tanke, men vi har altså ikke inngått i noe forbund med Soros og en slags internasjonal liga av ”venstreekstremister”.

Hvem skulle ha trodd at det å lansere en nettside med antirasistisk innhold skulle virke så provoserende på folk.

Mvh. Maria