Nynazister og høyreekstremistiske krefter er på fremmarsj. De kan stoppes, vi må bare erkjenne problemet!
Shoaib Sultan
Skribent
Shoaib Sultan
Skribent
Vi har hatt en nazimarsj tidligere i sommer i Kristiansand som det har vært mye bråk rundt, men dette er absolutt ikke et særnorsk fenomen. Både flere steder i Europa, men også i USA, ser vi at nazister og nasjonalistiske ekstremister samler seg og prøver å få politisk makt. I USA bestemte nazister, nasjonalister og det som i USA kalles «hvit makt»-bevegelsen seg for å marsjere i byen Charlottesville, Virginia på lørdag 12. august, hvor lederne for Alt-right-bevegelsen skulle holde tale for flere hundre høyreekstremister som de ønsker skal samle seg bak slagordet «Unite the Right».
Bakgrunnen for alt dette er at byen ønsker å fjerne en statue av sørstatsgeneralen Robert E. Lee fra en park i byen, noe denne gruppen ser på som et overgrep. Her skal det nevnes at dette har vært en demokratisk prosess over en lang tid, og en diskusjon hvor det faktum at Lee ikke hadde noen slags tilknytning til Charlottesville har stått sentralt. Uansett, dette har da ført til en massemobilisering på ytre høyre, og nå skulle de altså ha en samling.
Vi kan skimte en norsk parallell når partileder for partiet Alliansen, Hans Lysglimt Johansen, antar at en del av hans medlemmer og aktive partifeller er med i nazigrupperingen Den nordiske motstandsbevegelse, og egentlig ikke ser et problem med det.
Mannen bak demonstrasjonen, Jason Kessler, kaller seg en «pro-hvit aktivist», og har vært aktiv i Alt-right-bevegelsen hvor internettrolling brukes mot mangfold og det man kaller identitetspolitikk. Det minner litt om kampen om «norsk kultur» her hjemme. I USA har disse gruppene vært villige til å flørte mye mer med høyreekstremisme og nazisme, og har sakte men sikkert blitt mer «nazifisert» som resultat av det. Vi kan skimte en norsk parallell når partileder for partiet Alliansen, Hans Lysglimt Johansen, antar at en del av hans medlemmer og aktive partifeller er med i nazigrupperingen Den nordiske motstandsbevegelse, og egentlig ikke ser et problem med det.
Tilbake til USA. Kampen om å fjerne slike statuer kom i etterkant av massakren mot kirkegjengere i Emmanuel AME Church i Charleston i 2015, begått av en rasist og hvit-makt aktivist. Flere gater og veier i byer i Sørstatene er navngitt etter sørstatsledere under borgerkrigen i USA. Nå vil mange at disse navnene skal endres, og statuene som hyller disse som helter skal fjernes. De sees på som symboler på rasisme, slaveri og diskriminering.
Motstanden mot rivingen har kommet fra tre svært ulike grupper. Den første gruppen er folk som ser på dette som sin historie; dette gjelder spesialt områder hvor en gitt sørstatsleder har sin tilknytning. Den andre er konservative som er redde for at man visker ut historien. Den tredje gruppen er rasister og folk som tilhører hvit-makt bevegelsen. Denne siste gruppen deler motstandernes syn på symbolene, men mener at det er riktige og viktige symboler å løfte frem.
Denne siste gruppen deler motstandernes syn på symbolene, men mener at det er riktige og viktige symboler å løfte frem.
Dagen før, på fredag, dukket ca. 100 av disse ekstremistene opp ved University of Virginia, med tente fakler og taktfaste «Sieg heil», «white lives matter», «Jews will not replace us», «one people, one nation, end immigration» og «blood and soil»-rop akkompagnert med nazi-hilsener. Det er verdt å tenke på at budskapet bak flere av disse slagordene finner vi i det norske politiske landskapet i dag også, om i en noe annen form.
En liten gruppe som protesterte og demonstrerte fredelig mot disse ved en statue av en av USAs landsfadere, Thomas Jefferson, ble omringet og angrepet, brennende fakler skal ha blitt kastet og brukt som slagvåpen, og pepperspray ble også brukt. Politiet gikk imellom etter hvert, brukte tåregass for å spre demonstrantene og arresterte en del av bråkmakerne. For de som har lurt på om Alt-right-bevegelsen virkelig er så høyreekstrem og voldelig som flere av oss andre har hevdet, bør helgens demonstrasjoner være en vekker.
Så kom lørdagen, og flere hundre høyreekstremister, nasjonalister fra militia-bevegelsen, klansmenn fra KKK og nazister samlet seg i Charlottesville. Flere av ekstremistene var tungt bevæpnet med skytevåpen og bar militære uniformer. Like etter at det hele skulle starte, tvangsoppløste politiet demonstrasjonen, etter flere voldsepisoder mellom denne gruppen og grupper som protesterte imot dem. Ekstremistene samlet seg til en ny marsj kort tid etter, og en rekke motdemonstranter gjennomførte en fredelig motdemonstrasjon. En nazisympatisør kjørte inn i folkemengden med motdemonstranter, og drepte én, og såret 19.
Ordføreren i Charlottesville kom med en kraftig fordømmelse på Twitter, tydelig har også guvernøren i Virginia vært. En rekke republikanere likeså, og ikke minst har selskapet som selger faklene ekstremistene bar på fakkelmarsjen sin på fredag funnet det nødvendig å gå ut og fordømme og ta avstand fra høyreekstremistenes bruk av deres produkter. Fordømmelsene har formelig haglet fra en rekke svært ulike hold, og har vært tydelig og unison. Alle fordømte dette. Det vil si, nesten alle.
De som ventet en tydelighet fra den amerikanske presidenten har imidlertid måttet vente forgjeves. Først kom en veldig tvetydig fordømmelse av voldsbruk «fra mange sider», uten å navgi nazistene og de andre høyreekstreme gruppene. Fra en president som ikke har hatt problem med å navngi og angripe alt og alle, så var dette utrolig tamt. Rasistene og ekstremistene så dette som et signal på støtte fra presidenten, og feiret dette på sine fora.
Så etter flere dager med sterk kritikk fra veldig mange hold, inkludert Fox TV som har vært veldig pro-Trump, greide Trump å navngi flere av disse gruppene og fordømme «rasisme». Like etter så han det så nødvendig å konstruere en stråmann, Alt-left, og anklage dem for å være medskyldige sammen med Alt-right-bevegelsen. Feilen lå altså hos «begge sider», og han har også uttalt at det finnes gode folk på begge sider. Behovet for å mildne kritikken mot nazistene er skremmende! For øvrig, «Alt-left» finnes ikke, men Trump er jo ikke kjent for å la trivielle ting som fakta stå i veien.
Hvordan dette vil utvikle seg videre er ikke godt å si, men det er lærdom å hente for flere av oss. Det kan gå to veier videre her. Enten så kan nasjonalistiske og ekstremistiske krefter få vind i seilene og vinne frem her i landet som de gjorde i USA. Eller så kan spådommen og analysen til Clintons valgkampleder, John Podesta, slå til. Under avviklingen av Arendalsuken har han uttalt at det som skjedde i USA bidro til at Europa fikk en støkk, og at det er en del av forklaringen på at Macron vant valget i Frankrike.
Vi har alle en moralsk forpliktelse til å mobilisere og ta til motmæle, det nytter og disse kreftene kan slås tilbake.
Jeg håper selvsagt på det siste, men frykter det første. En god regel er å forberede seg på det verste scenariet, og håpe at en aldri kommer dit. Jeg vil derfor oppfordre alle til å finne sin indre antirasist og være klare til en innsats om slike krefter virker å få vind i seilene her hjemme også. Vi har alle en moralsk forpliktelse til å mobilisere og ta til motmæle, det nytter og disse kreftene kan slås tilbake. Det krever bare at vi faktisk tar dem på alvor og ikke ser på dem som «uskyldige fargeklatter».
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.