Eller når samlede norske media plutselig har både fotograf og journalist tilgjengelig for å følge en sunnmøring til Sverige. Da hører vi ikke et pip om ressursknappheten i norske avishus, da fyller vi opp et fly med journalister og en yrkespolitiker som er såre fornøyd, hennes splitt og hersk har fått både meg og hele Norge til å danse etter hennes pipe. Lederen hennes holder kjeft, og står i tv-studio og snakker om å ta vare på hverandre med et moderlig smil til nasjonen, og jeg kjenner det koker.

Lederen hennes holder kjeft, og står i tv-studio og snakker om å ta vare på hverandre med et moderlig smil til nasjonen, og jeg kjenner det koker.

Jeg har lyst til å skrive om det jeg vil ha mer av. Jeg har lyst til å diskutere hva vi behøver å bli flinkere på for å få flere av oss til å ha gode liv. Det er da derfor vi velger politikere, er det ikke? Politikere med visjoner, som kan tegne opp og peke ut en vei å gå langs der vi sørger for at flest mulig av oss får liv det er godt å leve.

Så griper jeg meg selv i å være forbanna igjen. Folk dauer i Middelhavet, folk brytes ned under fattigdom og eksklusjon rett utenfor stuedøra her, vi har passert den nest varmeste juli noensinne på kloden og Bangladesh og Houston flyter vekk i nedbør og flom. Og jeg skulle skrevet bare om disse tingene, sørget for at det var dette som var debatten, at det var politikere med gode svar på dette som fikk skjermtid og en hale med journalister etter seg.

Istedet merker jeg at jeg gir oppmerksomhet til sånne som vil tilsidesette menneskerettigheter eller som vil kastrere forbrytere og bygge murer mellom folk.

Hvordan skal vi snu dette? Hvordan skal vi unngå å bli spilt? Likegyldighet er farlig, så vi kan ikke være likegyldige til sånne utspill – men når oppmerksomheten rundt sånne utspill gjør at disse politikerne får mer taletid, mer skjermtid og flere oppslag, er konsekvensen at vi må forholde oss mer likegyldig til de tingene vi heller ville snakke om.

Som menneskeverd. Som klimatiltak. Som hvor gode liv vi kan få til for mest mulig folk i fellesskap om de er gamle, unge, syke, friske, brune, hvite eller nye.

Klimaendringene er omfattende i ordskiftet oss imellom, og vi trenger tiltak.

Klimaendringene er ikke isolert til været. Klimaendringene er omfattende i ordskiftet oss imellom, og vi trenger tiltak.

Jeg kommer fremdeles til å bli inn i helvete forbanna, og jeg kommer fremdeles til å ikke klare å stille meg likegyldig til politikere som fremmer splitt og hersk, antisemittisme eller fremmedfrykt. Men jeg tror jeg skal merke alt sånt med #rottefangermusikk om jeg deler det. Så er man advart.

Er det andre ting vi kan gjøre for å få ned disse destruktive utslippene?