Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Hvis man skal trekke ut noen essenser av en kompleks rapport, står vi igjen med noen tydelige utfordringer:

Mange muslimer scorer høyt på sentrale, antisemittiske forestillinger knyttet til innflytelse over internasjonal politikk og økonomi.

En stor utfordring må gå til muslimske nordmenn. Mange muslimer scorer høyt på sentrale, antisemittiske forestillinger knyttet til innflytelse over internasjonal politikk og økonomi. Dette er urovekkende. Nye samlingsorgan for muslimer bør ta tak i dette med større mot og besluttsomhet enn vi stort sett har sett så langt.

Samtidig er det viktig å merke seg at det høye nivået av støtte til antisemittiske forestillinger, ikke speiles i de andre dimensjonene som HL-senteret har undersøkt, nemlig sympati/antipati og sosial avstand. De langt fleste muslimer svarer eksempelvis at de ikke ville ha noe imot, eller at de ville like, eksempelvis å ha en jøde som nabo eller i vennekretsen.

Andelen av befolkningen som bærer på utpregede fordommer mot jøder, er 8,3 prosent.

En like stor utfordring må gå til majoritetsbefolkningen. Andelen av befolkningen som bærer på utpregede fordommer mot jøder, er 8,3 prosent. Prosentandelen er klart lavere enn for muslimer, men omfatter et større antall mennesker. Det er snakk om ca. hver tiende person du går forbi på gata.

Noe av det mest skremmende, er scoren for muslimfiendtlighet innen befolkningen på hele 27 prosent. Dette omfatter en stor utbredelse av et generaliserende syn på muslimer som voldelige, et ønske om å kolonisere Europa og ideen om muslimer som en trussel mot norsk kultur. At noen kjenner på en uro i møte med innvandring, er ikke noe de skal fordømmes for. Problemet er gruppetenkningen: når en svært uensartet gruppe av mennesker møtes, betraktes og behandles som en eneste stor, monolittisk trussel.

Noe av det mest skremmende, er scoren for muslimfiendtlighet innen befolkningen på hele 27 prosent.

En sentral del av utfordringen til majoritetsbefolkningen, må gå til Fremskrittspartiet. Partiet har en betydelig utfordring med muslimfiendtlige holdninger blant egne velgere. Eksempelvis har hele 73,5 prosent stereotypiske fordommer mot muslimer. Partiet har i mange år kommunisert på et vis som både er egnet til å tiltrekke seg velgere med et negativt syn på muslimer, og til å styrke fordommer og motvilje mot muslimer. Hvis partiet faktisk skal ta et ansvar for omfanget av muslimfiendtlighet, holder det ikke med en skjematisk avstandtagen. FrP må foreta et linjeskifte i egen retorikk – det skiftet de lovte etter 22. juli.

En sentral del av utfordringen til folk flest, må også gå til Høyre. Ingen partier er unntatt ansvaret for å kjempe mot slike holdninger, men Høyre skiller seg ut med 38 prosent muslimfiendtlighet. Dette er svært alvorlig for et styringsparti. Dette samstemmer også dårlig med de verdiene partiet selv fremmer, ikke minst gjennom statsminister Erna Solberg.

Det er på tide å brette opp ermene.

Fordommer og menneskelig avstand er skadelige for ethvert samfunn. Kort sagt: Det er på tide å brette opp ermene.

Først publisert i Klassekampen 9. desember.