Redaksjonen

Skribent

Rinkeby, en av bydelene i Stockholm, er for mange selve beviset på alt som er galt med innvandring. Det var hit Sylvi Listhaug dro under valgkampen i 2017, med pressen på slep, i et lett gjennomskuelig forsøk på å skremme opp norske velgere.

Besøket vakte sterke reaksjoner fra svensk hold, blant annet på grunn av Listhaugs påstand om at det finnes 60 «no go-soner» i Sverige. Selv om det er betydelige utfordringer med sosialt og økonomisk utenforskap, stemmer skremmebilder som dette dårlig med de mer nyanserte beskrivelsene man gjerne får når man snakker med dem som bor og jobber der.

Antirasistisk Senter var nylig i Stockholm, og intervjuet blant annet Frida Nordlöf, som arbeider som «kommunpolis» i lokalpolisområde Rinkeby. Kommunpolisene er en form for nærpoliti som jobber kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende i samarbeid med kommunen og lokalmiljøene.

Hvor nær virkeligheten er det bildet man får av Rinkeby gjennom media?

– Begge deler er sanne: Jeg kan vise dere noe som ligner på krigsbilder, men jeg kan også vise dere et rolig lokalsamfunn, med skoler som fungerer godt, og et fungerende handelsliv. Selv om det fins to bilder av området og begge bildene er sanne, er det veldig sjelden at det oppstår ekstreme situasjoner. Området er som et hvilket som helst annet.

Det negative bildet blir et problem i seg selv.

– Det er utrolig mange misoppfatninger om vårt lokalpolitiområde. Vi hadde trengt en egen kommunikasjonsavdeling for å respondere på alt som sies og skrives. Vi opplever ofte at vi som politi bare er statister i medias opplegg. Hvis jeg eksempelvis svarer media at jeg ønsker å si noe mer nyansert, svarer de meg: «Kan du ikke i stedet si…?» Hvis jeg ikke vil det, kan de be om en annen betjent. Samtidig har vi en fungerande relasjon med våre lokale medier som ofte ønsker å gi et nyansert bilde.

– Det negative bildet blir et problem i seg selv. Mediebildet stigmatiserer hele området. Det gjør at de som lykkes, flytter herfra så fort som mulig.

Hvordan vurderer du problemet?

– En stor del av utfordringen er at de mest utsatte områdene er samlet på én flate. 98 prosent av dem som bor her har utenlandsk bakgrunn. Politikerne har skrudd på vannet, og de ber oss bare tørke fortere – men noen må skru av krana. Det handler om skole, det handler om arbeidsledighet. Det er de sosioøkonomiske problemene som gjør dette til særskilt utsatte områder.

I media hender det at Rinkeby framstilles som en no go-sone, et område ikke engang politiet tør å gå inn i. Slik er det åpenbart ikke. Hvordan klassifisererer dere de ulike områdene?

– Vi klassifiserer områdene i fire ulike kategorier, herunder særskilt usatte områder, utsatte områder, risikoområder og målområder. Vi arbeider systematisk for at vi i løpet av fem år ikke skal ha noen særskilt utsatte områder, og i løpet av femten år heller ingen utsatte områder eller risikoområder. Samtidig kan vi ikke sette alle ressursene inn på områdene med mest problemer, vi må jobbe jevnt overalt for å hindre at noen områder utvikler seg i negativ retning.

Det er de sosioøkonomiske problemene som gjør dette til særskilt utsatte områder.

Hvilke tiltak tenker du er viktigst, ut fra din erfaring?

– Satsning på skolen er det viktigste hvis vi skal lykkes i å heve disse områdene i løpet av 15 år. Hele 40 prosent av dem som bor her, er under 20 år. Vi trenger ikke militære i gatene – vi trenger folk til nærmiljøet. Vi trenger ressurser inn i førskolen, vi trenger å sørge for at femåringene får en god start med å lære seg svensk.

– Kriminaliteten her er ikke preget av gjenger. Mange som eksempelvis selger narkotika, gjør det på lavt nivå, for å skaffe penger til seg selv, ikke fordi de inngår i en kriminell organisasjon.

I hvor stor grad opplever dere rekruttering til islamsk ekstremisme herfra?

– Majoriteten av de som har reist fra Stockholm til Syria, er fra vårt område. Vi ser også at kristne (egyptere, syrere) kan være utsatt her. Samtidig har vi et veldig godt samarbeid med ulike religiøse samfunn og moskeer, og kan snakke med dem om hva de skal ta opp i diskusjoner med sine medlemmer og fredagsbønnen.

Vi trenger ikke militære i gatene – vi trenger folk til nærmiljøet.

Hvordan er politiets arbeidssituasjon?

– Det er et problem at vi angripes, og at det er mye trusler. Det er steder hvor vi vet at politibilene alltid får dekkene skåret opp. Situasjonen har imidlertid blitt mye bedre de siste årene. Når vi griper inn i situasjoner, møter vi ikke voldelig motstand så ofte som før. Antallet bilbranner har blitt halvert. Det siste året har vi lykkes med å løse flere mord takket være mer hjelp fra lokalsamfunnet og våre oppsatte kameraer.

– De som arbeider i «ytre tjenst» sier at situasjonen er mye lettere, og at folk er mer imøtekommende overfor politiet. Folk er lei av denne volden, og ønsker at vi skal gripe inn og hjelpe. Situasjonen med vold skaper mye stress hos familiene til dem som er involvert, og selv hos de kriminelle er det en hatkjærlighet til politiet.

Folk er lei av denne volden, og ønsker at vi skal gripe inn og hjelpe.

– Vi har ingen problemer med å rekruttere til nattevandringer. Når det gjennom årene har vært urolige situasjoner, kan vi oppleve at 300 borgere møter opp for å gå sammen. Akkurat nå har vi et våpenamnesti. Vi får inn masse tips, folk vil ikke ha våpen liggende som barn kan finne.

– Politiet i Sverige har store problemer med rekruttering i dag, men internt er det mange i politiet som søker seg til vårt område, som ønsker å gjøre en innsats.

Les gjerne også vår artikkel om Rosengård.

(Alle sitater er godkjent av Nordlöf.)