Cathrine Andersen

Ekstern Skribent

Rasetenkning er en viktig del av ideologien til Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM). Dette kommer til uttrykk i det politiske budskapet som bevegelsen forsøker å få ut til det norske folk gjennom demonstrasjoner i det offentlige rom. Slike budskap kan få stor innflytelse. Alliansen-leder Hans Jørgen Lysglimt Johansen sin rasetenkning, føyer seg inn i rekken av nazistisk tankegods slik vi ser hos DNM.

Utgangspunktet for denne teksten er et utsagn fra Hans Jørgen Lysglimt Johansen, skrevet i kommentarfeltet under innlegget «Tony Burners observasjoner fra Alliansen sin stand under Elvefestivalen i Drammen», som ble publisert på Antirasistisk.no forrige måned.

I kommentaren uttrykte Johansen følgende:

«Jeg stiller meg helt med på det som skal ha blitt sagt på Alliansens stand på Elvefestivalen i Drammen. Hvis det å dele mennesker i raser og tenke at de ikke må blandes på samme sted er rasistisk, ja da er jeg rasist. Problemet er nemlig nå at «antirasistene» i dag jobber for at det skal være «rasistisk» å overhodet erkjenne rasens eksistens. At det ikke skal finnes raser, at det bare er en rase menneske. Det er åpenbart feil, menneskeheten er delt opp i en rekke menneskeraser. Slik er det. Det er ikke noen annen måte å konfrontere dette virkelighetsfornektende svineriet på enn å si ting rett ut slik det er. Menneskeheten er oppdelt i mange raser, slik er det.»

Det er kampen mot innvandring og mot andre raser jeg mener er et svært farlig tankegods. Det er farlig fordi den skaper et tydelig skille mellom vi og de andre, der de andre betegnes som rasefremmede mennesker og som en trussel mot de nordiske genene.

Det finnes flere tilnærminger til en slik uttalelse, men jeg velger her å fokusere på hvor dette tankegodset kan ha sitt utspring fra. Den siste tiden har vi sett en oppblomstring av den høyreekstreme nynazistiske bevegelsen DNM. Organisasjonens norske avdeling kom for alvor i søkelyset sommeren 2017 da de marsjerte i Kristiansands hovedgate under parolen «Knus homolobbyen» og «Ta tilbake makten fra globalistene». Svært mange reagerte med avsky, noen kalte det et gufs fra fortiden. Denne bevegelsen har sitt ideologiske utgangspunkt i fascismen, antisemittismen og konspirasjonsteorier. I det politiske manifestet «Vår vei. Ny politikk for en ny tid» kommer dette tydelig til uttrykk.

Men av alle kamper, er den viktigste kampen mot masseinnvandring og bevaringen av egen rase, slik det står beskrevet her.

Jeg har gått grundig gjennom dette manifestet, som er en viktig del av datagrunnlaget for min masteravhandling om bevegelsen. I lys av dette vil jeg våge å påstå at parolen DNM gikk under i fjor sommer, bare er en liten smakebit av hva bevegelsen står for. Manifestet inneholder ni punkter der bevegelsen beskriver et samfunn mange ikke vil kjenne seg igjen i. Det presenterer også en plan for hvordan de vil at Norge skal se ut når de kommer til makten. Norge slik vi kjenner det i dag, -vil bli en del av det DNM betegner som det nye Norden. Kampen for «Det nordiske folket» er kjernen i manifestet. For DNM betrakter dette som en kamp. En kamp mot dagens demokrati som de ikke anerkjenner som et ekte demokrati, kampen mot globalisering, pluralisme og kulturelle endringer og kampen mot den sionistiske eliten som styrer både finans-Norge og media. Men av alle kamper er den viktigste kampen mot masseinnvandring og bevaringen av egen rase, slik det står beskrevet her:

Vår rases overlevelse og frihet er det absolutt viktigste målet med Den nordiske motstandsbevegelsens politiske kamp. Mot dette målet finnes det mange trusler, hvorav den mest alvorlige og akutte i dag er masseinnvandring av rasefremmede mennesker til Norden (DNM 2016)

Det er kampen mot innvandring og mot andre raser jeg mener er et svært farlig tankegods. Det er farlig fordi den skaper et tydelig skille mellom vi og de andre, der de andre betegnes som rasefremmede mennesker og som en trussel mot de nordiske genene.

Historisk sett fantes det en sterk interesse for raseforskning, spesielt fra midten av 1800 tallet. Rasehygiene og forskning innenfor rase var et tema som opptok mange. Også for deler av allmennheten var rasetenkning viktig. Etter hvert ble denne interessen et politisk tema. Tyske forskere utviklet på denne tiden en vitenskap som handlet om ulike kranieformer (kraniologi). Det er her ideen om den nordiske (ariske) rasen oppsto, da denne rasen ble ansett for å være den mest symmetriske og vakreste. Den ariske rasen ble også fremhevet som den rasen med de beste egenskapene og fremhevet som bedre enn laverestående raser.

En antagelse er at dette tankegodset lå til grunn for en iboende frykt for at egen rase skulle tynnes ut og etter hvert forsvinne, med andre ord en «rasemessig degenerering». Sosiologen Zygmunt Bauman beskriver denne tanken som «gartnerarbeid». Det var mye «ugress som måtte lukes bort» for at den ariske rasen skulle bestå som en ren rase for all fremtid.

Verdensbildet i Tyskland på 1930 tallet var preget av sosialdarwinisme. Hitler sin teori gikk ut på at det mest naturlige var at mennesker med svakheter og som ikke passet inn i drømmen om det rene og perfekte rike, skulle dø ut som en del av naturens gang. Han var opptatt av å bevare det ariske genbassenget og mente at raseblanding ville forurenset genene og svekke den overlegne ariske rasen. Eutanasi-programmet, som Heinrich Himmler sto i spissen for på 1930 tallet, var sterkt motivert av tanken om rasehygiene. Sitatet under, som er hentet fra DNM’s politiske manifest, viderefører nazistenes tankegang ved å ta til orde for å;

Opprette et statlig institutt som effektivt kan bedømme den rasemessige tilhørigheten til mennesker som har ankommet Norden gjennom innvandring. Instituttet skal benytte moderne genetiske metoder for å gjennomføre dette (DNM 2016)

DNM forfekter et livsfarlig budskap når de refererer til rasemessig tilhørighet. Forskere påpeker at Holocaust var et direkte resultat av et slikt budskap og konsekvensene etter folkemordet var knyttet til tanken om en ren rase. Etter andre verdenskrig ble all raseforskning og den allmenne oppfatningen rundt dette, fullstendig diskreditert.

Tankegodset og retorikken fra Tyskland på 1930 tallet ble flittig kommunisert i det nazistiske propagandaapparatet og budskapet nazistene sto for festet seg hos mange. Språk skaper virkeligheten mennesker lever i. DNM har skapt sin egen virkelighet der de gjennom sitt politiske budskap forsøker å legitimere og normalisere ekskludering av mennesker basert på rase. Gjennom språket de bruker forsøker de å skape et inntrykk av at kampen mot raser er den viktigste for vår fremtid. Jeg er derfor svært bekymret for det innledende sitatet fra Hans Jørgen Lysglimt Johansen, der han stiller seg bak utsagn som handler om å dele mennesker inn i raser.

Dette er et tankegods som må bekjempes fordi det i ytterste konsekvens kan få et dødelig utfall. Holocaust er et viktig eksempel på dette. Skal vi kunne forhindre hendelser i fremtiden, må vi ha kunnskap om fortiden.